Jan Krogstad (t.v.) og Harald Voldseth fra Selbu og Tydal historielag etterlyser tiltak for å unngå at det kommunale museumsanlegget forfaller. Foto: Svein Hilmo

Etterlyser handling for å ta vare på det historiske området

Selbu og Tydal historielag mener det blir gjort for lite for å ta vare på bygningene i Kalvåa. De poengterer at det ikke er så mye som skal til for å unngå de verste skadene.

Publisert

– Dette er arbeid som stort sett er ganske enkelt å gjennomføre, sier leder i Selbu og Tydal historialg, Jan Krogstad.

Han og Harald Voldseth, som er tidligere leder i historielaget, skuer utover det tunet.  Trær og buskas vokser på torvtakene. Enkelte planker har begynt å råtne. Vannrenna ovenfor kvernhuset trenger utbedringer.

Et skakt skilt ønsker besøkende velkommen til Kalvåa. Foto: Svein Hilmo

Museum og kulturarena

Kalvåa bygdetun ble etablert av Selbu kommune på 60-tallet da fire bygninger ble flyttet dit: Kvennfelstoggo, et setersjøle, et seterfjøs og en lade. Nede ved bekken ligger dessuten et gammelt kvernhus og et eldhus med korntørke.

I tillegg til å være et museumsområde med historisk verdi, er Kalvåa også brukt til en rekke kulturarrangement. Et amfi sto ferdig i 1983 da kong Olav besøkte Selbu og så forestillingen Birkebeinarane kjem.

Fra tid til annen blir Kalvåa fortsatt brukt til forestillinger og konserter. Sist gang var en Nergard-konsert i september 2022.

Renna som leder vannet til kornhuset er i dårlig forfatning. Foto: Svein Hilmo
Planter og gras vokser tett inntil veggene, noe som over tid påvirker trevirket. Foto: Svein Hilmo

Renne, tak og amfi

Jan Krogstad og Harald Voldseth fra historielaget har noen tanker om hva som bør gjøres.

– I hovedsak kan du dele arbeidet inn i tre prosjekt: Vannrenna, taka og amfiet, sier Jan Krogstad og utdyper:

– På vannrenna ovenfor kvernhuset må det gjøres et skikkelig arbeid, men først må den rengjøres ordentlig. Restaureringa av vannrenna er nok det mest krevende arbeidet som må utføres her i Kalvåa. På flere av hustaka vokser det trær, og det er prekært å få gjort noe med dette for å unngå lekkasje. Også amfiet er i ferd med å gro igjen.

– Man bør ta stilling til om amfiet skal tas vare på eller ikke, legger Harald Voldseth til.

– Et viktig poeng er at det koster mye mindre å gjøre vedlikehold jevnt og trutt enn å restaurere det etter at det har begynt å forfalle, sier Jan Krogstad.

Det gror godt på taket til Kvennfelstoggo. Kommunen sier at buskeset skal fjernes i år. Foto: Svein Hilmo
Det gror også godt i amfiet, og det er ikke sikkert om tribunene vil bli tatt vare på. Foto: Svein Hilmo

– Helt unik industrihistorie

– Det handler om at folk ser verdien av dette. For dette ville ikke ha vært et problem hvis folk brydde seg mer, sier Krogstad

– Kalvåa og Kvennfelstoggo forteller om en helt unik industrihistorie. Det ble hugget ut kvernsteiner mange steder i Norge, men kvernsteinene fra Selbu hadde et svært godt omdømme, sier Voldseth.

– Flere har tatt til orde for at kommunen bør opprette en egen stilling dedikert til kulturfeltet. Ville det ha hjulpet for Kalvåa sin del?

– Det ville det, for da kunne man ha koordinert arbeidet. Hadde det vært vilje i kommune, er jeg helt overbevist om at det hadde vært mye lettere å få med folk på dugnad her, sier Voldseth.

– Og så er det viktig å invitere ungdommen til å delta på dugnad, sier Krogstad.

– Men er det ikke helst de eldre som har tid til å stille opp?

– Joda, men alt handler til syvende og sist om interesse, sier Krogstad.

Harald Voldseth forteller at et interimsstyre forsøker å etablere en forening som kan bidra med dugnadsarbeid på kommunens museumsanlegg, men at de sliter med å skaffe en leder.

– Man bør ta stilling til om amfiet skal tas vare på eller ikke, sier Harald Voldseth (t.v.) og får støtte fra Jan Krogstad. Foto: Svein Hilmo

Har løpende kontroll på husa

Virksomhetsleder for bygg- og eiendom i Selbu kommune, John Renå, sier følgende til Selbyggen om vedlikehold i Kalvåa:

– Vi har løpende kontroll på husa. Det er ikke et eneste tak som lekker, men det er helt klart at det er noe småtteri som burde ha vært gjort.

– Hva er blitt gjort av vedlikehold i det siste?

– Det som er gjort de siste åra er å klippe graset, og omtrent annethvert år har vi tatt busket på taka. Dette ble ikke gjort i fjor, så det står på planen i år.

– Når det gjelder tribunene, har vi hatt strakstiltak i forbindelse med arrangement. Nergard-konsert var det siste arrangementet, og da ble buskene tatt og gelendre ble forsterka, sier Renå.

Han legger til at det er diskusjoner om å kanskje stenge tribunen siden den blir lite brukt og dessuten begynner å trenge en del vedlikehold.

Han forteller at kommunen jobber med en større vedlikeholdsplan for kommunale bygg, inkludert Kalvåa. Planen skal inneholde tilstandsvurdering og kostnadsoverslag. Denne planen skal behandles politisk i løpet av høsten.

Men det som er aller mest prekært når det gjelder kulturbygg, er ifølge Renå å reparere en taklekkasje på bygdemuseet og på lengre utbedre på hele taket.

Enig i at vedlikeholdet må bli bedre

Ordfører i Selbu kommune, Ole Morten Balstad (Ap), erkjenner at bygningene i Kalvåa kunne ha vært bedre vedlikeholdt.

– Det er fornuftig å få på plass en vedlikeholdsplan, sier ordføreren.

– Det er også snakk om å kanskje bytte ut benkene i amfiet, men når amfiet brukes bare rundt én gang hvert fjerde år, må man vurdere om det er verdt det. Hvis interessen tar seg opp, vil dette være et spørsmål som er interessant å se på, sier Balstad.

– Harald Voldseth sier at det ville ha hjulpet med å opprette en egen kulturstilling i kommunen. Dette var også et av valgløftene til Selbu Arbeiderparti. Hvor ligger denne saken nå?

– Det er nok ikke det første vi prioriterer med tanke på den økonomiske situasjonen til kommunen. Jeg er også litt usikker på hvor mye det hadde betydd for akkurat denne saken med Kalvåa, siden det er rene håndtverksmessige løft som trengs. Men for kulturlivet generelt hadde det vært bra med en egen kulturstilling, sier Balstad.

Han legger til at kommunen gjennomførte en undersøkelse for noen år tilbake, der et flertall kulturaktører heller ville ha økonomiske midler framfor en kommunal stillingsressurs.

Powered by Labrador CMS