Jordbrukssjef Marit Kjøsnes Renå: – Fortsatt stort behov for grøfting i bygda

Da landbruksmyndighetene i 2013 gjeninnførte tilskudd til grøfting, utløste det at mange bønder i Selbu begynte å grøfte arealer der gamle grøfter hadde tettet igjen, og vannet stod i dagen. Men fortsatt er det stort behov før grøfting her i bygda, sier jordbrukssjef Marit Kjøsnes Renå.

Landbruket har gjennom generasjoner ledet bort vann fra dyrkajorda slik at avlingene skulle bli bedre. Her gjorde forfedrene ofte solid arbeid, og mange av de gamle steingrøftene fungerer fortsatt. Men tidens tann har tæret på, og når hest og bikkvogn er bytta ut med tyngre hestekrefter, gjør dette at de gamle grøftene ofte tettes igjen.

God drenering er nødvendig

Landbrukssjefen påpeker at myndighetene i de senere årene har hatt som mål å øke matproduksjonen i Norge, og dermed også selvforsyningsgraden. Skal en lykkes med dette, er god drenering av landbruksarealene viktig for å produsere mest mulig på arealet. I tillegg har det også vært viktig for jordbruket å kunne tilpasse seg endret klima med mer nedbør. God drenering reduserer dessuten faren for erosjon av jordbruksarealer og bidrar på den måten til god vannkvalitet og godt vannmiljø.

Tilskuddene er ikke store, men de hjelper på

– I 2020 har bønder i Selbu fått tilsagn om til sammen 142 000 kroner i tilskudd for utført grøfting av landbruksarealer. Det er stor forskjell på størrelsen på arealene som det blir søkt tilskudd for. Mens noen har store prosjekter med masse grøfter, tar andre en flekk hist og her når det trengs. Det gis nå 2000 kroner per dekar for systematisk grøfting og 30 kroner per meter grøft for usystematisk grøfting. Det sier seg selv at tilskuddet på langt nær er nok til å dekke alt arbeidet med drenering, men det kan dekke innkjøp av rør hvis en ser litt stort på det, sier Marit Kjøsnes Renå.

Vassjuk jord gir mindre avling og dårlig kvalitet

Hun understreker at det er nå på høsten når en har fått avlinga i hus, at en kan se om det trengs å få utført grøfting på gården.

– En ser flekker med dårlig avling der symptoma er vassjuk jord, og det blir stygge kjørespor der store og tunge maskiner bryter seg fram, eller det er så bløtt at det ikke kan kjøres på jorda med slike i hele tatt. Slik vassjuk jord fører til mindre avling og avling med dårlig kvalitet, og kjøreskader og oppblomstring av ugress følger med på lasset. Derfor anbefaler vi at bøndene søker om de tilskudd som finnes for grøfting, og at arbeidet blir gjort så snart som mulig. For det vil lønne seg, sier jordbrukssjef Marit Kjøsnes Renå i Selbu kommune.