– Sta­ten må ikke være så grisk

For­kor­tel­sen LVK står for Landssamanslutninga av vasskraftkommunar. Or­ga­ni­sa­sjo­nen ble stifta i 1977 og har i dag rundt 160 med­lems­kom­mu­ner, der­iblant både Sel­bu og Ty­dal.

For­må­let til LVK er å iva­re­ta med­lems­kom­mu­ne­nes in­ter­es­ser i spørs­mål om kraft­ut­byg­ging, ener­gi, kom­mu­ne­øko­no­mi og na­tur­mil­jø. LVK er par­ti­po­li­tisk nøy­tral og tar ikke stil­ling til for el­ler mot vann­kraft­ut­byg­ging.

– Vi har en vakt­hund-funk­sjon, der vi føl­ger med sen­tralt i Oslo på hva som rø­rer seg, sier Jon Rolf Næss til Sel­byg­gen.

Si­den 2022 har han vært le­der i LVK. Tid­li­ge­re var han ord­fø­rer for Ar­bei­der­par­ti­et i kraft­kom­mu­nen Byk­le. Man­dag var han i Sel­bu og orien­ter­te kom­mu­ne­sty­ret om LVKs ar­beid.

Ny tid med nye in­ves­te­rin­ger

LVK-sje­fen er spent på hvor­dan kraft­sel­ska­pe­ne stil­ler seg til sto­re ut­byg­gin­ger som pum­pe- og ef­fekt­kraft­verk. Det er i ho­ved­sak det­te som vil bli de nye in­ves­te­rin­ge­ne i vann­kraft­sek­to­ren i tida som kom­mer.

Ef­fekt­ut­vi­del­ser fø­rer til at man kan pro­du­se­re mer ener­gi på kor­te­re tid. Ofte in­ne­bæ­rer det­te at man byg­ger et helt nytt kraft­verk ved si­den av det gam­le, men be­nyt­ter de sam­me vann­ma­ga­si­ne­ne.

Pum­pe­kraft­verk er kraft­verk som også kan pum­pe van­net opp igjen, slik at van­net kan bru­kes på nytt i pe­ri­oder hvor be­ho­vet for kraft­pro­duk­sjon er stort. Man pum­per når det er lave pri­ser og pro­du­se­rer når det er høye.

– Vel­dig spen­te

– Vi er vel­dig spen­te på hva sel­ska­pe­ne gjør når det kom­mer til sto­re ut­byg­gin­ger, som pum­pe- og ef­fekt­ut­byg­gin­ger. Der er det man­ge tun­ge be­slut­nin­ger som skal tas rundt sty­re­bor­de­ne. Sel­ska­pe­ne sig­na­li­se­rer at grunn­ren­te­be­last­nin­gen er i over­kant høy, sier Jon Rolf Næss.

Grunn­ren­te­skat­ten er en skatt som går til sta­ten og på­vir­ker ikke kom­mu­ne­øko­no­mi­en di­rek­te. Men den er en vik­tig fak­tor når sel­ska­pe­ne tar be­slut­nin­ger om å byg­ge ut el­ler ikke, noe som i sin tur vil inn­vir­ke på kom­mu­ne­nes kraft­inn­tek­ter.

Går mot kraft­un­der­skudd

– Pro­gno­ser sier at Trøn­de­lag vil få et stort kraft­un­der­skudd om noen år. Hva er LVK sitt syn på hva som bør gjø­res for å imø­te­gå det­te?

– Det­te er en ut­ford­ring, og det må pro­du­se­res mer strøm i lan­det. Kom­mu­ne­ne må være sitt an­svar be­visst. Det be­tyr over­ho­det ikke at de skal si ja til alt, men de må ut­re­de ting og vur­de­re – gjer­ne sam­men med and­re kom­mu­ner, slik at det ko­or­di­ne­res og at man får for­stå­el­se for hver­and­res pro­blem­stil­lin­ger, sier Næss.

– Må se på skat­te­ord­nin­ge­ne

– Hva er det sen­tra­le myn­dig­he­ter bør gjø­re for at det skal bli mer at­trak­tivt for kom­mu­ne­ne å si ja til ut­byg­gin­ger?

– Når det gjel­der pum­pe- og ef­fekt­kraft­verk, må de gå inn med liv og lyst og se på skat­te­ord­nin­ge­ne. I mitt ho­det er det­te et tre­parts­sam­ar­beid mel­lom kom­mu­ner, sel­ska­per og sta­ten. Sta­ten sit­ter på både eier­sida, alt­så Stat­kraft, og skat­te­sida. De som tje­ner mest pen­ger på vann­kraft i Norge, det er sta­ten selv. Her må sta­ten skjøn­ne at skal man få sel­ska­pe­ne til å byg­ge pum­pe- og ef­fektkraft­verk, må ram­me­be­tin­gel­se­ne til sel­ska­pene være så so­li­de at de tør ta de sto­re in­ves­te­rings­be­slut­nin­ge­ne. De må også se til at kom­mu­ne­ne får en li­ten del av den­ne verdiskapninga. I prak­sis be­tyr det­te at sta­ten ikke må være så grisk.