– Jeg tror alle har godt av å komme seg ut litt

– Hvor er du nå, Lars Magnus Franzèn?

– Nå er jeg i Kristiansand der jeg bor sammen med Karoline i rekkehuset vårt i en bydel som heter Hånes.

– Hvem er Karoline?

– Hun er fra Brekken i Røros kommune og ble ferdig utdanna lærer fra lærerhøyskolen i Trondheim våren 2022. Samme høsten fikk hun jobb på en barneskole her i Kristiansand. Karoline har også familie her, og vi trives kjempegodt.

– Hva jobber du med?

– Mens jeg bodde i Tydal, jobba jeg i anleggsbransjen i et firma som drev med fundamentering og sveisearbeid, og i litt over 3 år ukependla jeg i hele Norge på jobb. Det ble mye helgearbeid og lite fri. Da jeg fikk muligheten til turnusarbeid i Agder Tunnelservice med 12 dager på og 16 dager fri, slo jeg til straks. I april i år gikk firmaet konkurs og ble startet opp på nytt under navnet Agder Rental med til sammen ca. 50 ansatte. Jeg er mekaniker og reparerer tunnelutstyr, og er blant de ca. 20 som har base i Vestby kommune og tar oppdrag på anlegg over hele landet.

– Hvorfor valgte du anleggsbransjen?

– Det var ikke noe bevisst valg; veien har bare blitt til mens jeg har gått. Etter jeg var ferdig med ungdomsskolen i Tydal, gikk jeg to år på TIP, den gamle maskin og mekk-linja ved Røros VGS. Lærlingeløpet og fagbrev som sveiser tok jeg på Tynset. Deretter dro jeg til Trondheim der jeg gikk ett år i lære og tok mitt andre fagbrev som industrimekaniker.

– Hva tror du er grunnen til at så mange unge gutter fra Selbu og Tydal velger det samme utdanningsløpet og yrkesveien som du?

– Den store årsaken til det, er mangelen på relevante arbeidsplasser. Jeg tror neppe jeg hadde fått meg fast arbeid i Tydal. En annen årsak er det økonomiske. Anleggsbransjen frister også med gode lønnsbetingelser. Alle som pendler ut på anleggsarbeid, men fortsatt bor i dalføret, er jo også veldig positivt for kommunene, i og med at de bidrar til å holde folketallet oppe.

– Kan det bli aktuelt for deg å flytte tilbake?

– På sikt har både Karoline og jeg lyst til å bosette oss i Tydal eller Brekken, men det blir ikke helt enda. Jeg er veldig glad for at jeg flytta ut da jeg gjorde det. Den lærdommen og modningen du får når du må stå på egne bein og ta egne valg, er veldig god å kjenne på nå. Jeg tror alle har godt av å komme bort fra heimtraktene en stund, treffe nye folk og utvide horisonten litt.

– Hva savner du fra oppveksten i Tydal?

– Jeg har nær familie og mange barndomskompiser i Tydal som jeg gjerne skulle ha sett oftere. Besteforeldrene mine både på mor- og farssiden bor der, og de betydde veldig mye for meg i oppveksten. Farfar tok meg med på elgjakt fra jeg var tre, fire år, og jakt er blitt den store fritidsinteressen min. Jeg har jaktet på Løvøy-laget i alle år og er veldig glad for å ha tilhørighet der. Fra mormor og morfar har jeg arvet lysten til å være ute. De har innprentet meg at friluftsliv gjør godt for alt. Og fjella i Tydal, de savner jeg på en sunn måte.

– Krig og klimakrise; er du engasjert i hva som skjer ute i den store verden?

– Nei, altfor lite, egentlig. Det som engasjerer meg og som jeg gjerne skulle bidratt til å forandre, er at det er altfor store forskjeller på hvordan folk har det, mellom fattig og rik. I verden generelt, men også her i Norge. Bare her i Kristiansand ser vi mange eksempler på det.

– Hva tenker du om ei framtid i Tydal?

– Den tenker jeg er veldig åpen. Vi må se an litt hvor Karoline får seg jobb når den tid kommer.