– Jeg husker godt da de ringte fra Statsministerens kontor og det første som slo meg var: Herregud, hva har jeg gjort gærent?

Selbyggen trer inn på gårdskafeen, og blir møtt av en strålende "chocolatier" som bærer på to sjokoladeesker. Det er ikke til å unngå å få litt vann i munnen av det mørke gullet som snart åpenbarer seg på bordet – ei hel Selburose laget av sjokolade. Dette er et produkt Iris har tenkt på en stund, men den ble lansert nå i forbindelse med VM.

– Det er foreløpig bare en test, så smakene er ikke endelig enda. Det passet bare så godt å ha den med til VM når vi representerer Selbu i matgata sammen med Selbuvotter fra Husflidscentralen, forteller Iris Aune.

 Iris blir engasjert når hun snakker om tankene bak produktet.

– Strikk, det finnes over hele verden, og går aldri av moten. Men akkurat historien om selbustrikkinga syns jeg er veldig unik. Selbumønsteret er tradisjonsrikt, tidløst og vakkert. En ung jente (Marit Guldsetbru Emstad) startet strikkeeventyret og så potensialet i håndverket. Det er jo en unik gründerhistorie med stå-på-vilje og kvinners iver etter å bli mer selvstendige og tjene egne penger. Det ble på en måte en frigjøring for dem, forteller hun.

Slår et slag for Selburosa

Selv har Iris aldri strikket så mye som en vott, og det var tydelig at håndarbeidslæreren ga henne opp i ung alder da hun fikk beskjed om at hun heller kunne innfinne seg i sløydsalen med gutta. Det ble for kjedelig å sitte i ro.

– Jeg er jo kreativ, men jeg liker meg best med litt fart. Jeg synes det er viktig å ta vare på tradisjonene, det vi har som er unikt og kan fortelle vår historie. I en mer usikker verden tror jeg at vi setter mer og mer pris på historien og røttene våre.

En annen motivasjon for Iris er at hun syns at ikke Selburosa har blitt løftet godt nok frem.

– Jeg tenker jo at det er en av de tingene i Selbu som står veldig støtt, og som alltid kommer til å være der. Vi har jo selvfølgelig andre ting, men den rosa – det lokale håndverket, kommer alltid til å bestå. Det er ganske unikt, og noe jeg har lyst til å ta vare på, forklarer hun.

– De fleste kjenner igjen det strikkemønsteret med åttebladsrosa. Og så tenker vi hvordan vi som sjokoladeprodusent i Selbu kan løfte fram håndverket. Vi også starta med to damer, noen gryter og en drøm. Og vi liker design, kvalitet og det å jobbe med hendene. Så her får de på en måte to historier i ett, smiler Iris, mens hun deler ut smaksprøver av «Selbu Rose», som umiddelbart leder tankene over på bestemødre, nybakte boller og rundstykker med brunost.

Iris trekker frem samarbeidet med Husflidscentralen som godt, og berømmer særlig Annee Grøtte Viken for hjelpen med arbeidet med teksten og budskapet på emballasjen. Hun har også lagd et eget strikkedesign med Jentene på Tunets egne Selbuvotter.

Fin start for yngre arbeidstakere 

Fra den spede starten i 2015 har Jentene på Tunet nå vokst seg til å bli en bedrift som har 22 ansatte i sving på dagtid hver dag. Mot jul og andre høytider har de bortimot 40 på lønningslista.

– På helg har vi jenter fra ungdomsskolen som driver kafeen, som i tillegg er med i pakketeamet. De er helt selvgående, forteller Iris.

Jentene på Tunet er også generalsponsor for håndballen i bygda, som gjerne legger inn en dugnadsinnsats på tunet når det trengs.

– Det er gull verdt for oss, og alltid etter at noen har vært her på dugnad så kommer det inn jobbsøknader, og det er så bra, smiler hun.

Hun brenner for at ungdom tidlig skal få jobberfaring for å bedre ruste seg for livet som kommer. 

– Jeg berømmer de unge som søker jobb i tidlig alder. All erfaring de kan få med seg er superviktig, og jeg pleier å minne de på at det å få en god referanse kan gjøre den store forskjellen når du søker en fremtidig jobb. Jeg har flere ganger fått muligheten til å hjelpe noen inn i en ny jobb når de ringer etter referanse. Det er godt å kunne si, «vet du hva, her har du et gullkorn» og jeg gir mine beste anbefalinger. Da må de selvfølgelig ha gjort en god jobb, vært pliktoppfyllende og pålitelige. Jeg tror dette er kjempeviktig å ta innover seg for dagens ungdommer som kanskje har det altfor bra, får økonomisk støtte hjemmefra og ikke trenger å jobbe. 

Ti år med knallhard jobbing 

I løpet av de ti årene som har gått, har det naturligvis vært både opp- og nedturer underveis. Det har ikke vært "bare bare" å slå gjennom som sjokolade-gründer med base i ei lita bygd i Trøndelag. Iris og Eivind har bygget stein for stein, og ikke investert mer før de vet at de har hatt råd. På spørsmål om hva det viktigste Iris har lært på disse åra, kommer svaret kontant:

– At knallhard jobbing lønner seg. Det kan være så artig du bare vil, og det kan være så god sjokolade du bare vil, men du må jobbe knallhardt. Det har vært øyeblikk der det har vært tårer og frustrasjon, og vi har jo spurt oss om det er verdt det. Og svaret har alltid vært ja. Vi har stadig knyttet til oss fantastiske ansatte som er med på reisen, ellers hadde vi jo ikke kommet dit vi er i dag.

Når ting har buttet imot har drivkraften vært gleden over håndverket hun utøver, smaksopplevelsene og at flere og flere ønsker seg en bit sjokolade fra tunet. Tilbakemeldingene fra folk på hvordan de opplever produktet er også en stor motivasjon.

– Vi får utallige telefoner, og e-poster og brev som folk setter seg ned og skriver. Å få en tilbakemelding som at «jeg er så glad dere finnes», gjør at man glemmer hvor tungt det kan være å drive en så stor bedrift, sier hun.

Naturlig nok melder også spørsmålet seg; hvor går veien videre? For det kan virke som at mulighetene er utallige og markedet uendelig – alle vil ha en bit av sjokoladen fra Selbu. Og svaret kommer ganske så fort, for Iris og gjengen satser på ytterligere vekst. Og når hun forteller om fremtidsplanene, skinner også holdningen hun har til utvikling igjennom. Der andre kunne fått et uheldig fokus på alt som er vanskelig, tenker Iris det motsatte.

– Jeg ser ingen vanskeligheter. Det kommer alltid utfordringer, men alt kan løses. Det er ikke sånn at man skal følge kun én rute, det kan jo hende at du må gjennom en tunnel eller en liten, smal sti, men vi har jo allerede vært gjennom mye og vet at vi klarer det meste. Så nå trenger vi mer folk – og da vil vi helst ha lokal arbeidskraft, enten de som bor her fra før eller noen som kommer flyttende for å jobbe.

Klar for fremtiden

– Vi kan ikke bare hvile på det vi har gjort før. Det kommer alltid nye konkurrenter, og vi må være kreative for å fortsette å være interessante, sier Iris engasjert.

Hun snakker om behovet for å utvikle nye produkter, nye smaker og tenke innovativt både når det gjelder miljø, emballasje og produksjon. 

– Vi har plass, vi har ressurser, og vi kan skape flere arbeidsplasser uten store investeringer, forklarer hun.

Akkurat nå jobber de mot et ambisiøst mål – å doble omsetningen på tre år. 

– Det krever at vi tenker nytt. Vi har begynt å se på eksport, først til Danmark, så Sverige og Island. Men vi trenger folk som kan jobbe strategisk med utvikling – vi har mange ideer, men ikke nok tid til å realisere dem.

Fra drøm til virkelighet

Veien har vært fylt med store øyeblikk, men få var så overraskende som den dagen telefonen fra Statsministerens kontor kom. 

– Jeg ble livredd, sier hun og ler.

– Jeg tenkte, herregud, hva har jeg gjort gærent? Så viser det seg at Erna Solberg elsker sjokoladen vår og ville gi den i gave til den japanske statsministeren.

Hun beskriver øyeblikket som både skremmende og enormt motiverende. Det viste at de hadde bygget noe solid. Nå ser hun framover.

– Om fem år? Da håper jeg at vi har utviklet Nordlys-serien vår videre, at vi har styrket eksporten og at jeg kan bruke mer tid på produktutvikling. Jeg elsker å stå over grytene og eksperimentere med nye smaker. Det er der jeg hører hjemme.