«– Jeg er ivrig tilhenger av næringsutvikling og utrolig glad for den unike innovasjonsånden som finnes i Selbu»

Dette er et leserinnlegg, som gjenspeiler skribentens mening.

Som SV politiker er jeg genuint interessert i samfunnsutvikling og levekår i et bygdesamfunn som Selbu. Gjennom våre forskningsprosjekter om sosial ulikhet, sosiodemografi og yrkesfag finner vi blant annet at unges levekår i bygdene er avhengig av både et variert næringsliv og et utdanningstilbud som matcher og er integrert i dette næringslivet. Forskningen viser at det å bli værende i bygda er tett knyttet til jobbmuligheter. Mange av våre ungdommer velger både det de har lyst til å jobbe med og samtidig å bli værende i bygda. Andre ønsker å bli værende, men ser ikke at det er mulig, på grunn av karrierevalg, mens noen ønsker seg ut og bort. De to sistnevnte kategoriene gjelder særlig for jenter. Derfor er det viktig å fremheve at det skal være godt å fristende å jobbe i Selbu. Som SV- politiker og som fagperson ønsker jeg å bidra til et godt og variert arbeidsliv på de måter jeg kan.

Næringsliv og utdanning i symbiose

En av de viktigste tilgangene knyttet til utvikling av næring og nye arbeidsplasser, er Selbus alle de engasjerte innovatørene som har startet opp sine egne bedrifter, ansetter våre ungdommer når de kommer i arbeidsfør alder. Det tette samarbeidet som næringsliv i Neadalen har med våre skoler, er utrulig verdifullt for næringsutvikling. Jeg vil strekke meg så langt som å si at det næringslivet gjør for ungdom, gjennom praksisplasser, sommerjobber, ekstrajobb og lærlingeplasser og videre ansettelser har betydning for vår bygds overlevelse. På samme måte har det skolen gjør, med sin interaksjon med samfunnet rundt seg og gjennom å ha linjer som svarer til næringslivets behov for arbeidskraft like stor betydning. Skole og næringsliv i Selbu fungerer i en symbiose som bidrar til produksjon og reproduksjon av lokalsamfunnet. Dette er noe som jeg ønsker at vi klarer både å bevare, støtte og styrke. Nye bedrifter og investorer i Selbu er derfor meget viktige, både for å beholde en sterk og rettferdig velferd for ung og gammel, men også for selve overlevelsen av lokalsamfunnet. Som kommune bør vi legge vekt på å stimulere sosialt- og miljømessig bærekraftig næringsutvikling. 

En sosialt bærekraftig næringsutvikling

En sosialt bærekraftig politisk stimulanse av næringsutvikling lager ikke skiller mellom store og små innovatører og næringsdrivende. I en liten bygd som vår har vi ikke råd til å miste en eneste innovatør. En bedrift som ansetter en ungdom etter gjennomført utdanning ansetter drøye 2% av ungdommene det året. Hvert eneste hode teller i vårt regnskap En sosialt bærekraftig støtte for næringsutvikling setter også fokus på likestilling mellom kjønn. I vår bygd, på lik linje som ellers i landet, eies de fleste bedrifter av menn og menn er også de største investorene og de som legger beslag på størst andel av innovasjonsmidler. Jeg vil gjerne se en satsing på næringslivsutvikling der vi støtter kvinner som ønsker starte bedrifter eller ønsker seg inn i privat sektor. Dette vil bidra til at vi, som bygd, klarer å beholde de mange, unge jentene som utgjøre en enorm talentgruppe som vi risikerer å miste hvis vi ikke lager insentiver som bidrar til at de vil bli i bygden.

En miljømessig bærekraftig næringsutvikling

En miljømessig rettet næringsutvikling bør være på den brede politiske agendaen. Vi har en klimakrise som ikke lenger banker på døren, men som har tatt to skritt over terskelen. Som politikere kan vi stimulere en grønn næringslivsutvikling på flere måter. Gjennom å være pådriver og informere kan vi politikere skape rom for grønn virksomhet. Det kan for eksempel skje gjennom å bygge solenergi på nye bygg, eller peke på viktigheten av kildesortering, et argument som SV har ført gjennom å blant annet løfta fram forslaget om solcelleanlegg på bygningene som kommunen bygger for Sifa på Tømra. SV har også nå på sitt program at vi skal etablere et miljøprogram i byggesaker, der utbyggere kan få veiledning i bruk av miljømessige energikilder med tilhørende tilskuddsordninger. En miljømessig rettet næringsutvikling vil også regulere utbygging av utmark slik at nye arealer knyttet til næringslivsvirksomhet ikke lager trøbbel for naturen rundt oss, ikke gjør inngrep på urørt natur, beitemark eller annen verneverdig natur. Jordbruket er viktig som arbeidsplass, matproduksjon, for å opprettholde kulturlandskapet og som beredskap. SV vil derfor vektlegge jordvern og beitemark for rein, sau og ku. Hyttenæringa er også viktig i Selbu, men vi må tenke oss godt om hvordan vi ønsker at denne næringa skal utvikle seg videre på en bærekraftig måte.

I et økonomisk perspektiv vil for eksempel den foreslåtte utbyggingen av hyttefelt på Strandbyggfjellet kunne være en suksesshistorie. Jeg er selv f.d. skiløper og konseptet med å knytte sammen hyttefelt, skiløyper og nedfart med Selbuskogens allerede fantastiske løypesystem, ville kunne gjort oss til en meget attraktiv skibygd i paritet med svenske Bruksvallarna. Likevel vil en utbygging av utmark her og en utbygging der over tid bli til arealer som vil ha betydelig innvirkning på dyr, natur og artsmangfold. Noen av de områder som pekes på som potensielle områder for næringsutvikling, brukes allerede til beitemark. Det er uheldig å sette næring opp mot næring, og jordbruk er en viktig næring i Selbu. Når det gjelder å utvikle grønt så er det viktig at vi politikere klarer å se de utilsiktede konsekvensene av vår utbygging, i dag og i fremtiden.  

Som SV-politikere er jeg er ivrig tilhenger av næringsutvikling og utrolig glad for den unike innovasjonsånden som finnes i Selbu, fordi dette er så sterkt knyttet til produksjon og reproduksjon av lokalsamfunnet. Jeg har en sterk tro på at stimulans av vår viktige næringsutvikling kan skje på sosialt- og miljømessig bærekraftige måter.