Jan glemmer aldri de rike multemyrene i Nedalen
Nedalen har en særdeles dramatisk historie. Den kan fortelle om hverdagens strev på 1800-tallet, en amerikansk mangemillionær som ble en velgjører, den farefulle flyktningetrafikken under krigen og den skjebnesvangre neddemminga som satte punktum for alt.
Publisert
Sist oppdatert
Jan Hofstad fra Trondheim besøkte gamle Nedalen mange ganger som fjellturist i barne- og ungdomsåra. Han husker godt myrer som bugnet av multe og det rike fuglelivet. Og han husker den store myggen.
– Det ble sagt at nedalsmyggen var så stor at man kunne tørke den og bruke den som fjøskrakk, sa Hofstad til et lydhørt publikum.
Smekkfullt av folk
Peisestua på Nedalshytta var fylt til randen tirsdag kveld. Da inviterte Trondhjems Turistforening til temadag om gamle Nedalen.
Den svært historieinteresserte TT-veteranen Jan Hofstad tok publikum med på en historisk reise om Nedalen – helt fra da området ble brukt som slåttemark og fram til neddemminga som la området under vann. Han refererte til professor og botaniker Rolf Nordhagen, som uttalte at floraen i Nedalsmyrene må ha vært en av de rikeste og mest mangfoldige i hele landet.
Hofstad trakk også fram Nedalens strategiske beliggenhet under krigen. Ekteparet Ingeborg og Oliver Rotvold, som forpakta gården fra 1941 og fram til gårdsdrifta ble lagt ned i 1952, hjalp mange flyktninger på deres farefulle ferd over til Sverige.
Hofstad fortalte også om turistforeningas tilstedeværelse i området. I 1889 etablerte de kvarter på selve gården. I 1898 sto den første Nedalshytta ferdig like ved gården. Fjellturismen i området økte, og den andre Nedalshytta ble satt opp bare fem år senere, ca. 300 meter unna gården. Denne ble utvidet i flere omganger fram til Nesjødemningen ble bygget og Nedalsmyrene – samt hytta og gården – ble lagt under vann. Dagens Nedalshytte sto ferdig i 1972.
Ble overrasket
I fjor sommer var Nesjøen tappet helt ned på grunn av rehabilitering av demningen. Da kunne man for første gang på 50 år se det gamle elveløpet og tjønnene i Nedalen. Ruinene etter den gamle Nedalshytta, Nedalen gård, den gamle Singerhytta og enkelte setervoller kom fram i dagen.
Trondhjems Turistforening trodde dette skulle bli en heller laber sesong i området, men der tok de grundig feil. Folk strømmet til området for å vandre i den tørrlagte innsjøen, og Nedalshytta fikk mye mer besøk enn hva turistforeninga hadde forventa. Det var også folk som benyttet den unike muligheten til å padle det gamle elveløpet.
Under mandagens temakveld fortalte informasjons- og markedssjef i turistforeninga, Jonny Remmereit, om den store overraskelsen de fikk i fjor. I tillegg viste han dronevideo han hadde tatt av den tørrlagte sjøen. Samtidig som ruinen kom fram i lyset, var det også mye søppel som kom fram. Turistforeninga hadde en ryddeaksjon og fylte 20 sekker med søppel, som Statkraft transporterte vekk.
Tydals rike "onkel" fra USA
Siste post på programmet under temakvelden var William Henry Singer jr (1868-1943). Ole Ingebrigt Dyrhaug fortalte om den styrtrike stålmagnat-sønnen som heller ville drive med jakt, fiske og kunstmaling framfor å ta over farens firma.
Singer og kona Anna flyttet først til Nederland. De dro til Norge på begynnelsen av 1900-tallet og oppholdt seg for det meste i Nordfjord og i Tydal. William Henry Singer jr. ble nær venn av tydalsordfører Olaus Aune, som kunne engelsk.
Den amerikanske millionæren fikk satt opp en luksuriøs jakthytte i Ånøya, men tydalingene husker ham kanskje best for å ha kjøpt fri 12 leilendinger i Østby-grenda fra Thomas Angells stiftelser. Men da det viste seg at utmarka ikke var med på kjøpet, ble det rettssak. Det var stiftelsen som vant i retten, og en oppgitt Singer forlot Tydal i 1926. Han kom aldri mer tilbake.
Da Nedalen ble demt ned, ble Singerhytta flyttet. Nå står den like ved Nesjødemningen og brukes som fritidsbolig av Statkraft.
