Innfører ny opptaksordning: – Jeg er sjokkert 

Et flertall på fylkestinget vedtok i fjor å utrede et karakterbasert opptak (fritt skolevalg) innad i regioner i Trøndelag. Etter to høringsrunder i løpet av det siste året valgte fylkesdirektøren å lytte til majoriteten av høringsinstansene (lærere, elever, skoler, kommuner) som heller ønsket å videreføre dagens ordning basert på nærskoleprinsippet.

Men da hovedutvalg for utdanning behandlet saken onsdag, gikk et flertall av politikerne imot innstillingen fra fylkesdirektøren. I stedet ble det besluttet å innføre nettopp karakterbasert opptak.

Det betyr at det er større risiko for at elevene ikke kommer inn på skolen som ligger nærmest der de bor.

Det blågrønne flertallet, bestående av Høyre, FrP, Senterpartiet, Venstre, MDG og Pensjonistpartiet, har delt inn inntaksordningen i fem ulike regioner.

Selbu og Tydal har havnet i regionen som kalles «Innherred-Værnes». Denne regionen omfatter Tydal, Selbu, Malvik, Stjørdal, Meråker, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer.

De andre regionene ser slik ut:

Region Trøndelag sør: Frøya, Hitra, Heim, Rindal, Orkland, Skaun, Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu, Oppdal, Holtålen, og Røros. 

Region Fosen: Indre Fosen, Ørland, Åfjord og Osen.

Region Namdal: Snåsa, Grong, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Høylandet, Overhalla, Namsos, Flatanger, Nærøysund og Leka.

Region Trondheim: Trondheim kommune.

– Oppsiktsvekkende og ufattelig

Denne oppdelinga betyr at elever i Tydal og Selbu har såkalt fritt skolevalg (karakterbasert) innad i Innherred-Værnes-regionen. Med andre ord skal skolene i Selbu, Tydal, Stjørdal, Malvik, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer kjempe om de samme elevene, og elevene skal konkurrere seg imellom utelukkende på karakterer.

Emilie Græsli (Ap) kunne nesten ikke tro sine egne ører da de blågrønne vedtok dette. Hun har helt siden forslaget om karakterbasert opptak kom, vært en sterk motstander.

– Først og fremst er det veldig oppsiktsvekkende og ufattelig at de blågrønne i det hele tatt går for dette. Nå har vi hatt to høringsrunder, og i begge rundene sa både lærere, skoler, elever og kommuner nei. De ønsker å beholde dagens ordning, og da bør politikerne lytte, sier Græsli til Selbyggen.

Mener elevene får mindre frihet

Hun reagerer også på at flertallet har foreslått en helt annen inndeling av regioner enn de som har vært på høring.

– En ting er at det er et godt stykke fra Tydal til Steinkjer, men her har de også satt Hitra og Frøya i samme region. Det er 270 km mellom disse kommunene. Det er helt tullete, sier Græsli.

For mange elever i Selbu og Tydal vil den nye ordningen innskrenke friheten, ikke utvide den, mener Græsli.

– Alle elever i Neadalen som ønsker seg inn på et linjetilbud som Selbu vgs. ikke har, vil nå få mindre frihet, sier Græsli og forklarer:

– I dag kan elevene velge fritt mellom alle skoler i Trøndelag – også i Trondheim, og ta med seg nærpoeng dit. Du kan velge hva som blir nærskolen din. Har du lyst til å gå musikk, dans og drama kan du ta med deg nærpoeng til alle skoler som tilbyr denne linja, for eksempel Heimdal, Katta, Stjørdal eller Namsos. Med den nye regioninndelinga får du ikke med deg nærskolepoeng ut av regionen dersom en av skolene i regionen din har tilbudet ditt. Dermed vil elever i Neadalen – og for så vidt også elever i Malvik – som ønsker å gå musikk, dans og drama, nå kun få tilleggspoeng på Inderøy og Stjørdal. Så hvordan dette kan regnes som et «fritt» skolevalg fatter jeg ikke. Tvert imot innskrenkes friheten, mener Græsli. 

– Konsekvensene kan bli store

Hun har i lang tid uttrykt bekymring for hva et karakterbasert opptak (fritt skolevalg) kan bety for mindre skoler ute i distriktene.

– Selbu videregående er en kjempegod skole jeg selv var så heldig å gå mine år på, og ikke minst er skolen utrolig viktig for hele Neadalen. Men samtidig er det ingen tvil om at Selbu er en av de minste skolene vi har i Trøndelag og dermed mer sårbar. Som også Selbu Vgs. peker på i sitt høringssvar; dersom man rokker ved inntaksordningen, kan de samfunnsøkonomiske konsekvensene for Neadalen bli store. 

Ap-politikeren frykter den nye ordningen vil tvinge mange sårbare elever til å flytte på hybel, og at det kan få negative konsekvenser for dem. Bekymringen gjelder særlig skoler man ser økt etterspørsel til.

– Såkalt fritt skolevalg er kun fritt for de elevene som har gode nok karakterer til å faktisk kunne velge skole i sin region. For resten innebærer ordningen mer uforutsigbarhet og mer utrygghet for framtida. Det er skremmende hvis det blir slik at de som bor fem minutter unna skolen på Stjørdal ikke får plass der – men på en skole langt unna, fordi plassene er fylt opp av elever utenfor Stjørdal. De kan ikke pendle, så de må flytte på hybel. Det er heller ikke tilfeldig hvem som må gjøre dette; det er de med de svakeste karakterene, og kanskje er det elever som virkelig bør få bo hjemme og fortsette å være i et trygt miljø. Jeg klarer ikke å se hvordan dette kan hjelpe på målsettinga om å få flere til å fullføre skoleløp og komme seg ut i jobb, sier Græsli.

Fikk ikke svar på spørsmål om økonomiske fordeler

Men det er noe annet som skremmer politikeren enda mer.

– Jeg ser at de blågrønne partiene begrunner den nye ordningen også med økonomi. Det er et veldig skremmende signal for skolene våre. For det å endre en inntaksordning skal i utgangspunktet ikke ha noen økonomiske konsekvenser, med mindre de blågrønne forutsetter, og dermed også innrømmer, at det å endre inntaksordningen vil føre til kutt i linjetilbud, eller i ytterste konsekvens skolenedleggelser. Da jeg poengterte dette i hovedutvalgsmøtet i går var det ingen fra den blågrønne posisjonen som ville svare, og det bekymrer meg stort.

– Tar ikke innover seg at Trøndelag er i stadig endring 

Lill Harriet Sandaune (FrP) er leder i hovedutvalg for utdanning, og overfor Selbyggen adresserer hun Græslis kommentarer om den angivelige økonomiske begrunnelsen for endringen. 

– Det gjøres av Græsli i Ap et stort nummer av at jeg har kommentert til Trønder-Avisa at endringen til et regionbasert opptak også kan settes i sammenheng med økonomi og elevtall. Det har jeg ikke noe problem med å stå for, og den retorikken som Ap har reist rundt og skremt med i ett år etter at de tapte valget, viser tydelig at de ikke er i stand til å ta inn over seg at vi har et Trøndelag i stadig endring og utvikling.

– Vil man med den nye ordningen spare penger? I så fall hvordan? 

– Nei, det er nok bare Aps økonomi-definisjon som tilsier at det handler om å spare penger. For oss i det blågrønne samarbeidet handler økonomien her om å bruke de pengene vi har på en best mulig måte.

Mener omstilling er nødvendig

Sandaune minner om at fylkeskommunen har over 13 milliarder i gjeld, noe som byr på utfordringer. 

– Vi kan ikke fortsette slik Ap på fylkesnivå gjør, med å late som at det finnes mer enn nok penger og at elevtallet vil være det samme i årene fremover. Dette handler om å omstille, utvikle og forbedre Trøndelag fylkeskommune for fremtiden. Det som er helt sikkert, er at det er umulig å bevare alt slik det har vært. Samfunnet vårt fungerer ikke slik. Når det gjelder økonomi så handler det heller ikke bare om fylkeskommunen, men at vi utdanner i tråd med næringslivets behov og at elevene får den kompetansen som trengs til dagens arbeidsliv. Vi må ha et oppdatert utdanningstilbud som sikrer elevene arbeid etter utdanningen også.

FrP-politikeren viser til NHO Trøndelag sitt høringssvar. 

– Der kan man blant annet lese at de støtter overgangen til inntak basert på regioner i fylket, og mener at det er en av løsningene for å kunne tilby et kvalitetsmessig godt utdanningstilbud i fylket. Dette handler om en tilpasning ut fra demografiske endringer i befolkningen, tilpasning av kompetansetilbudet som en helhet, og regionenes ulike arbeidsmarked og kompetansebehov.

Vil bli evaluering

I tiden fremover er det mange utfordringer som venter, mener Sandaune. Dette gjelder både økonomi, og det faktum at det vil bli færre elever i distriktene og økende antall elever i Trondheim. 

– Det er nå en enighet i samarbeidspartiene om at man skal gå bort fra nærskoleprinsippet og over til en ordning med fem regioner. Dette vil gi elever større valgfrihet i regioner, samtidig som man også viderefører unntak og utvider det til å gjelde flere fag. Det legges videre opp til at det videre vil bli en evaluering av ordningen, med sikte på at man kan forbedre den og utvikle den til det beste for elevene.

Tror ikke graden av flytting vil øke

Høyre-politiker Vegard Gunnerød Sem er en del av flertallet i den blågrønne posisjonen. Han mener de har funnet en slags mellomting med den nye ordningen. 

– Det vi har landet på i avveiingen mellom ulike hensyn, som har vært hele bakgrunnen for å endre ordning, er å finne en mellomting mellom å sikre at elevene skal kunne bo hjemme, og å sikre bedre valgfrihet. 

– Men vil ikke dette tvinge flere til å måtte flytte ut hjemmefra tidligere enn de gjør i dag? 

– Veldig mange må også flytte i dag. Og den forskningen vi sitter på, og som fylkesdirektøren sier i saksfremlegget, sier at veldig lite tyder på at graden av dette vil øke. Noen vil måtte flytte hjemmefra, men det er et faktum uavhengig av inntaksordning. Det er viktig for elevene å kunne velge en skole nært seg, og det har de muligheten til fortsatt, sier Sem. 

– Ingen folkeavstemning

– Høringssvarene viser at de fleste ønsker å beholde dagens ordning. Det er ikke lyttet til; hvorfor ikke? 

– En høringsrunde er ingen folkeavstemning. Når det er sagt vil jeg si at vi har lyttet til mange av høringssvarene som er kommet. Det vises gjennom unntakene som er lagt inn i ordningen, sier Sem. 

Høyre-politikeren påpeker at selv om mange i sine høringssvar svarte at nærskoleprinsippet fungerer godt, er de først og fremst opptatt av nettopp det; at det fungerer godt. 

– De er mindre opptatt av å si at de er negative til en ny ordning. Så det kommer litt an på hvordan du leser høringssvarene. I sum tror vi dette blir en veldig god ordning som sikrer valgfrihet for elevene, samtidig som vi ser en klar verdi i at folk kan bo hjemme lengst mulig, sier Sem.

Ingen intensjon om å legge ned Selbu videregående skole

– Selbu videregående skole er en relativt liten skole. Mener du at vi ikke har noen grunn til å frykte for skolen i Selbu? 

– Det blågrønne flertallet er veldig tydelig; vi skal opprettholde desentralisert skolestruktur, og skolestrukturen ligger fast i den fireårsperioden her. Utover det må vi se på hvem som danner et politisk flertall neste gang, sier Sem. 

Sammen med hovedutvalg for utdanning besøkte han torsdag Selbu Vgs. 

– Vi har fått en innføring i alt det gode de gjør der. Skolen har en fullføringsgrad på 96 prosent, så jeg vil jo si at det er veldig mange skoler som bør lære mer av hva de gjør i Selbu. Det politiske flertallet som styrer i fylkeskommunen nå har ingen intensjon om å legge ned skolen, sier Sem. 

– Gagner bare de ressurssterke

Da ny inntaksordning var ute på høring var Selbu Vgs. tydelige på at de ønsker å videreføre nærskoleprinsippet. Rektor Hilde Andreassen mener fritt skolevalg kan få negative konsekvenser, ikke bare for skolen, men også elevene. 

– Det handler om at det (fritt skolevalg, journ.anm.) alltid vil gagne de som har ressurser både akademisk og økonomisk. Det vil aldri gagne de som sliter akademisk eller på andre måter trenger tilrettelegging. Når det er sagt kan man jo på et vis si at inntaket allerede er karakterbasert, for når du søker på en skole får du ikke plass på førsteønsket ditt hvis du har for dårlige karakterer til det. 

– Fritt skolevalg kan vel også føre til Selbu vgs. kan få flere elever utenfra Neadalen? 

– Det kan hende, og det kan være en bra ting. Men dette kan også medføre en større kostnad for fylkeskommunen med tanke på transport og behov for bostøtte og slike ting. Konsekvensene kan bli mye større enn vi ser for oss. 

Rektoren spør også hvem den nye ordningen gir valgmuligheter for. 

– Det kan godt tenkes at man risikerer å skape mer utenforskap og at tallene på ungdommer mellom 15 og 25 som faller ut av skole og arbeidsliv, vil bli enda høyere. 

– Lurer på hva de har skjønt, som vi ikke har skjønt 

Emilie Græsli har lenge stått i frontlinjen og kjempet for å beholde nærskole-ordningen. Hva tenker hun om at de blågrønne går motsatt vei? 

– Jeg er fortsatt sjokkert over at høyresiden og Senterpartiet ikke vil lytte til så klare høringssvar og de med skoene på. Jeg tenker mest på alle skoler, elever og lærere som har sendt utallige høringssvar og leserinnlegg. Det er dem endringene går ut over. Jeg lurer på hva Høyre, FrP, Sp, MDG og Venstre mener de har skjønt som lærere, elever og rektorer ikke har skjønt. Jeg og Ap velger i alle fall å lytte til de inntaksordningen påvirker, og ikke blå ideologiske skylapper.

Onsdagens vedtak fra hovedutvalg for utdanning var kun en førstegangsbehandling. Saken skal endelig behandles i midten av oktober. Men så lenge de blågrønne har flertall er det lite som tyder på et annet utfall i andre og avgjørende runde.