John Espen og Ingvild har en av Norges mest høytytende buskaper

Fagbladet Buskap (ekstern lenke), som retter seg mot storfebønder og er Genos medlemsblad, lister hvert år opp norske storfebesetninger med høyest ytelse.

Målingen gjelder energikorrigert melk (EKM), som er en standardisert måleenhet som tar hensyn til fett- og proteininnholdet i melka, slik at man kan sammenlikne melkemengden mellom ulike besetninger.

Kåringen gjelder for hele landet, og besetningene er delt inn i tre grupper:

• inntil 20 årskyr
• 20-40 årskyr
• over 40 årskyr

Årskyr er et begrep som brukes for å angi antall melkekyr i et besetning regnet om til heltidsdyr over ett år.

På lista for andre gang

John Espen Langseth og Ingvild Berg på gården Langseth Østre i Innbygda hadde i fjor 47 årskyr og er dermed i den siste kategorien. De siste åra har de hatt som mål å komme på lista over de 50 beste. Det klarte de i fjor, og i år har de klatra litt høyere opp til en 29.-plass.

– Hva har du gjort for å komme med på lista?

– Jeg passer på så fôret er rent og ferskt. Rent vatn er også viktig. Man sier at vatnet til kyrne skal været så rent at man skal kunne ta seg en slurk selv også. Ellers går det i generell oppfølging av kyrne. Det gjelder å forebygge mot sykdom og å oppdage sykdomstilfeller tidlig, sier John Espen Langseth.

Han legger ikke skjul på at noe flaks må man også ha.

– Det er mye som må klaffe. Bare det at automatikken fungerer, er veldig viktig. Om automatikken streiker, vil det raskt gå det ut over produksjonen, sier Langseth.

Han understreker også hvor viktig det er at dyra trives, og han er bevisst på å få til en rolig besetning og lite stress i fjøset.

Heder fra Felleskjøpet

Listeplasseringen førte til at det kom besøk fra Felleskjøpet på Langseth Østre.

– Vi pleier å ha med kake og diplom til de som kjøper kraftfôr av oss og havner på lista, sier salgs- og fagkonsulent Randi Anita Loeng i Felleskjøpet.

John Espen Langseth, som takker for diplom og kake, benytter anledningen til å skryte av kraftfôret. For krafttôr er ikke bare kraftfôr. Det finnes ulike typer, og det gjøres tilpasninger år for år, slik at det passer med grovfôret som hvert år blir påvirket av faktorer som gjødsling, slåttetidspunkt og innhøstingsforhold.

Slåttånn

I media er det ofte fokus på utfordringer i landbruket knyttet til lønnsomhet og rekruttering. John Espen Langseth forteller at 2023 var et utfordrende år for mange bønder, siden prisene på innsatsfaktorene økte. Prisene stabiliserte seg i 2024.

– Om jeg hadde fått bestemme, ville det vært øremerkede penger til avløsere og ekstern arbeidshjelp i tillegg til feriepenger. Da hadde det blitt mye mer forutsigbart både for bonden og for avløseren. Slik det er i dag, er det ikke økonomi for å leie ekstrahjelp utover spesielle perioder som for eksempel slåttånna, sier Langseth.

Torsdag i forrige uke starta slåttånna. John Espen Langseth forteller at det har gått veldig bra, og de fikk god hjelp av skikkelig finvær i helga. Så langt har de slått ca. 250 mål og produsert ca. 460 rundballer. Når Selbyggen snakket med ham tirsdag var det 70 mål som gjensto.

John Espen Langseth understreker at gårdsdrift er langt fra noe enmannsshow. Han leier inn avløser Ole Rønsåsbjørg, som er i full sving under slåttånna. Han får også god hjelp av blant andre samboer Ingvild Berg og kårkaill John Langseth.

Fra bås til løsdrift

– Det er kjempefint å bli pensjonist på en gård. Da har man alltid noe å stå opp til, og man blir ikke sittende i godstolen, sier John Langseth.

Etter at nytt og moderne løsdriftsfjøs sto ferdig i 2015 leverte han gården videre til neste generasjon i 2018.

– Man får mye bedre kontakt med dyra i et løsdriftsfjøs enn i et båsfjøs. Vi blir sammen med dyra på en helt annen måte, og det blir lettere å se forskjell på individene. Det er ingen tvil om at kyrne trives bedre i et løsdriftsfjøs, sier John Langseth.