Ingen kommuner har lyktes bedre enn Selbu og Tydal på dette
Ifølge en oversikt fra NAV Værnes er det ingen andre kommuner i Trøndelag som lykkes bedre med å få ukrainske flyktninger ut i jobb, enn kommunene i Neadalen. – Vi har skapt et tannhjul som fungerer, sier spesialkonsulent Sonja Helen Sivertsvik i flyktningetjenesten.
Sivertsvik hadde erfaring som karriereveileder på Stjørdal da hun begynte i flyktningetjenesten i Selbu høsten 2022. Siden den gang har hun skaffet jobb for flere titalls ukrainere.
Hun hyller arbeidsgivere – særlig i Selbu – som gir flyktningene muligheten til å skaffe seg et levebrød.
– Vi hadde ikke klart dette uten velviljen fra arbeidslivet og arbeidsmarkedet. Man blir møtt med en sånn positivitet, ureddhet og åpenhet. Også da jeg jobbet som karriereveileder på Stjørdal hadde jeg den samme opplevelsen med arbeidsmarkedet i Selbu.
100 prosent måloppnåelse
Det ligger imidlertid mye innsats og arbeid bak de positive tallene, ikke minst fra Sivertsvik selv.
Dette arbeidet starter allerede før flyktningene ankommer Selbu, og fortsetter gjennom det såkalte introprogrammet som skal gjennomføres med en varighet på ett år.
Gjennom dette programmet – der enkeltindividene får utarbeidet en personlig plan – setter flyktningene seg et mål om hva de ønsker å oppnå i løpet av året.
– De aller fleste har lønnet arbeid som mål, mens noen ønsker seg utdanning. Når de klarer å oppnå dette innen de er ferdig på introprogrammet, regnes det som måloppnåelse.
I Selbu har man oppsiktsvekkende 100 prosent måloppnåelse.
– Hos oss har alle ukrainere gått ut i lønnet arbeid, mens én person har påbegynt utdanning, sier Sivertsvik.
Et velsmurt maskineri
Av alle ukrainere som har kommet til Selbu, er det nå tre som jobber på Stjørdal, mens resten har arbeidsforhold i Selbu. De befinner seg på ulike arbeidsplasser og i ulike bransjer, alt fra renhold til produksjon på eksempelvis Sifa eller Norbit. Noen av suksesshistoriene har Selbyggen omtalt tidligere.
– Vi har fått til et tannhjul der flyktningetjenesten/voksenopplæringa, NAV og arbeidslivet drar hverandre rundt, sier Sivertsvik.
– Er de som kommer ut i arbeid lønnet på vanlige vilkår, eller betales noe av lønna av NAV?
– Noen ganger er det en kombinasjon, men de aller feste går rett ut i arbeid der arbeidsgiver betaler lønna. Vi har bare noen få tilfeller der noen har gått på lønnstilskudd (NAV dekker deler av lønna) i noen måneder.
Får ikke brukt utdannelsen
Mange av dem som har kommet til Selbu har en utdannelse fra Ukraina, men:
– Kommer du med et CV som sier at du er utdannet jurist eller regnskapsfører i Ukraina, så er du ikke det i Norge. Så man må begynne med blanke ark, og noen ganger må vi bruke litt tid på å realitetsorientere dem. Andre er allerede innforstått med at de ikke kan gå rett ut i en jobb som samsvarer med utdannelsen de hadde før de kom hit.
– Vært edruelig
I Selbu ble det i 2022 tatt imot 15 flyktninger. Året etter var tallet 20, og i fjor kom det 21 ukrainere.
– I Selbu har man vært edruelig ved å ta inn rundt 20 i året. Hadde vi tatt inn 100 hadde vi ikke hatt sjanse til å lykkes i samme grad, sier hun og legger til:
– Antallet er politisk vedtatt, så det er ikke noe vi i flyktningetjenesten bestemmer, men politikerne har vært flinke til å spørre oss om hva vi tenker og tatt det til etterretning. Det er veldig positivt at de ikke tenker bare tenker penger, mener Sivertsvik.
Peker på språkopplæring
Også i Tydal er suksessen et faktum. I kommunen er det i overkant av 20 flyktninger i dag, og de fleste av dem jobber også der.
– Det er jo slik at når de er ferdig med introprogrammet, så er de egentlig NAVs ansvar videre. Så det er klart at i løpet av introprogrammet har vi satset på å få dem ut i språkpraksis så tidlig som mulig, fordi språket er en av de største hindringene til å få seg en jobb. Der har tydalssamfunnet stilt opp bra, slik at vi har fått mange ut i språkpraksis. Dermed har de lært seg norsk og fått relevant yrkeserfaring på de stedene de har vært. Det har nok vært suksessformelen vår, sier Østby.
Han forteller at arbeidsgivere har vært godt fornøyde med arbeidskrafta de har fått.
– Noen jobber deltid, og andre i vikariat, men poenget er jo at de skal kunne tjene til livets opphold på egen hånd, uten å måtte få sosialtrygd. Det gir en helt annen mening og mestring for den enkelte, sier Østby.