Inga (1 ½) har fått mange nye lekekamerater

Mens geitemødrene følger nøye med på sprellene til sine små krabater, beiter bukken Edgar rolig i utkanten av innhegningen. I løpet av de to, tre første ukene i mai er han blitt far til ni velskapte geitekillinger og enda ventes en eller to til. Alle hjerter fryder seg på småbruket øverst i Balstad-grenda på Selbustrand, men gladest er lille Inga. Trygg og tillitsfull koser ettåringen med de nye lekekameratene sine. Men blir de for nærgående, koster hun dem unna seg og viser hvem som er sjefen.

– Hobby til nytte og glede

Ifølge Store norske leksikon var det i 2005 litt over 600 gårdsbruk som drev med geit i Norge, mens antallet var sunket til 269 i 2022. Samtidig er det stadig flere som gjør som Gunn Elin Uthus og Robert Størseth; skaffer seg noen geiter for trivsel og nytte.

– Jeg er veldig glad i dyr og vokste selv opp med hund og katt, samt kopplamma til en sauebonde i nærheten av mitt barndomshjem. Geiter er svært kloke, tillitsfulle og sosiale dyr. Når jeg ser hvordan Inga leker med killingene, tenker jeg at geitehold er en hobby både til nytte og glede. Jeg er overbevist om at kontakt med dyr er bra for barn, sier Gunn Elin.

Sammen med to nabofamilier gikk hun og Robert til innkjøp av seks geiter samt en geitebukk i fjor sommer.

– Planen er at geitene skal beite der det trengs på alle tre eiendommene og dermed hindre at det gror igjen rundt oss. Med et gammelt sauefjøs som kunne bygges om til geitefjøs og høytørke på låven, hadde vi alt som skulle til for å starte opp. Gjennom en åpning i fjøsveggen springer dyrene ut og inn som de vil. Det fungerer helt topp, sier Gunn Elin.

Verdivalg og livsstil

Balstadtrøa ble utskilt fra hovedgården på Balstad i 1931. Ifølge Selbuboka var det i 1955 ca. 20 dekar dyrket jord og 5 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer og 1 gris på bruket. Robert, som selv vokste opp i Balstad-grenda, minnes at han tidlig la sin elsk på småbruket med den fantastiske utsikten over Selbusjøen og fjell-rekka fra Fongen i øst, via Bringen i sør og Våttåfjellet i vest. Og da det for fire år siden ble kjent at eieren ville selge, var Gunn Elin lett å overtale.

– Vi bodde da i en leilighet på Stjørdal, og selv om jeg tenkte at det ikke skulle skje så fort, var også jeg klar på at framtida var Selbu. Det var mange interesserte kjøpere, og vi måtte bare gripe sjansen. Nå lever vi ut drømmen om et lite småbruk med utsikt over Selbusjøen, sier Gunn Elin og viser frem kassene der hun har satt poteter og sådd gulrøtter.

Også med tanke på at de begge jobber i Trondheim, Gunn Elin som sykepleier på St Olav og Robert som maskinfører, ble Selbustrand veldig rett.

– Det er en livsstil og et verdivalg å bo slik vi har valgt. Ingen av oss liker å sitte i ro, og her på Balstadtrøa får vi holde på med akkurat det vi har lyst til. Vi lever enkelt og i pakt med naturen og årstidene, sier Gunn Elin, som også fremhever det gode naboskapet i grenda.

– Geiteholdet er bare en ting vi er sammen om. Vi feirer også nyttår og andre høytideligheter og festligheter sammen og stiller opp og hjelper hverandre når det trengs.

Navnet skjemmer ingen

Gunn Elin forteller at hun kunne lite og ingenting om geitehold da de startet opp i fjorsommer, men at hun lært mye av Hilde, den ene medeieren av geitene som er fjøsavløser og som kan det meste om alt slags dyrehold.

– Nå i starten er det veldig godt å ha noen i nærheten som jeg kan spørre til råds. Geiter er nøysomme og selvstendige dyr som krever lite. De er veldig kjælne og glad i kos og oppmerksomhet, og du får raskt et forhold til hver enkelt, sier Gunn Elin.

– Derfor måtte geitene også få sine egne navn og ble oppkalt etter personer som har bodd på Balstadtrøa tidligere eller noen i familien. Det er Ragna, Ragnhild, Kirsti, Karen, samt Lille My fra Mummidalen og Børgine, sistnevnte oppkalt etter broren til Robert, forteller hun.

Mange som vil leie

På spørsmål om hvilke planer de har for geiteholdet videre, svarer Gunn Elin at drifta kun er på hobbybasis.

– Ikke minst med tanke på Inga og at hun skal få vokse opp med dyr rundt seg, føles det veldig rett å ha geiter. Det følger mye trivsel og kos med dem, og så er de jo til stor nytte i forhold til landskapspleie og nedbeiting av ugress, busker og kratt. Flere har spurt om å få leie geiter av oss. Om flokken skulle bli enda større, har vi nok beitemuligheter, så vi får se hva det blir til, avslutter hun.