I denne familien går arvesølvet på bensin

På en skuter i fra 70-tallet, iført en drakt i fra 90-tallet, sitter en gutt i fra 2000-tallet. I noen familier er det bunader og sølvtøy som går i arv, men i familien Holden er det en snøskuter som følger slekta.

Eplet faller ikke langt fra stammen. Her ser vi Paulaksel Wærnes Holden og pappa Hans Roger, to likendes karer begge to.
Publisert

Lørdag 5. april ble det arrangert veterantreff for snøskutere på Tydal motorcrossbane ved Sellisjøen, hvor 18 veteraner var å se. En av de frammøtte var Paulaksel Wærnes Holden, en 16 åring fra Stugudal, som er noe over snittet interessert i kjøretøyet. Han sitter på den minste skuteren på stedet, med metallski og rødt sete. 

– Dette er en 1977-modell Ockelbo Raid 250, en sjelden skuter, forteller den unge eieren.

Paulaksel Wærnes Holden er over snittet interessert i skuter.

Arvesølvet

Skuteren har vært i familien siden 1983, da Paulaksels far, Hans Roger Holden, kjøpte den som 15-åring. Skuteren har siden vært på vandring, og har vært innom både Hans Rogers onkel og bror, samt hans eldste sønn, før lillebror Paulaksel tok over. På sin vei har den gledet mange, både med sitt sjarmerende utseende, men også med måten den kjøres på.

– Jeg synes den er artig å kjøre. Det kreves litt ekstra teknikk for å kjøre en sånn skuter, for den velter lett. Det er ikke bare motoren som gjør at det går framover, sjåføren må også ha god nok teknikk, sier Paulaksel, og legger til:

– Med en gang den treffer snøen, graver den seg bare ned, så en må lære seg hvordan en flyter oppå. Skiene er laget av metall, så av og til klabber snøen seg fast også.

Det var 18 veteranskutere tilstede, se bildegalleri under. 

Kunsten å starte

Det er ikke bare det å kjøre skuteren som kan være en utfordring, å få start er også noe en må lære seg. Far Hans Roger forteller at de første åra måtte han hjelpe sønnen med å få start, da det er en liten kunst i seg selv. I motsetning til nyere skutere, som starter ved å trykke på en knapp, har denne skuteren et lengre rituale for å våkne til liv. Paulaksel forteller ivrig om framgangsmåten:

– Først pumper man på den bensin, slik at den ikke får for mye, men en passelig mengde. Så drar man i starthuset til den starter. Hvis den holder på å stoppe må man choke litt med hånda, passe på så den får nok bensin til den begynner å gå - og da går den.

For de som har kjennskap til motor virker dette helt selvsagt, men for oss som ikke har begrep, minner dette mer om en formel man kan finne i hakkespettboka.

Vintage fra topp til tå

Drakten Paulaksel er ikledd, kan forøvrig også minne om noe man kan finne i den boka. 

– Det er “sjølinj” sin den, sier han smilende og ser over på sin far.

– Den kjøpte jeg en gang på midten av 90-tallet. Den er importert fra USA, som man kanskje kan se på utseendet, forteller Hans Roger.

Drakten består av matchende bukse og jakke, i sort og lilla skinn, med innslag av gule og røde detaljer, en flamme og Ski-Doo-logo. Og for å toppe det hele, en grønn klafflue med skjermen rett opp, i god "Oluf-stil". Akkurat slik det skal være når, man kjører en skuter fra ´77.

Det ble selvfølgelig også kjørt en tur med doningene. Se bildegalleri av snøskuterne ute i løypa:

Viktig møteplass

I år er andre gangen det arrangeres veterantreff på Sellisjøen, og initiativtaker Edgar Aas mener det er viktig å ha en slik anledning til å møte likesinnede. 

– Det er mange her i Neadalen som samler på og pusser opp gamle kjøretøy, og derfor er det viktig at vi har et sted å møtes. Interessen er stor for gamle snøskutere, og ser vi for eksempel til Sverige er det mange slike arrangementer. 

Tiur på tuppa

Denne dagen var det også noen andre som opptok journalistens oppmerksomhet, nemlig en teritoriell tiur. Den gikk rundt på området under hele arrangementet og fant seg stadig noen å angripe. Videoer av at han både jaget og sperret undertegnede inn i et hjørne kan du se her.

Powered by Labrador CMS