Hvorfor vil nesten ingen gå turrenn?

På tampen: Per Magne Siraas

– Hvor ble det i grunnen av alle som hvert år trente i vintermånedene for å kunne stille til start på turrenn helg etter helg?

– Det har sannelig også jeg lurt på. Det begynte hvert år med Tydalsrennet, og så fortsatte de fleste med Selbu rundt, Jøvrarennet, Rensfjellrennet og Kvernfjellrennet. Turrenndagene var festdager for både løpere, arrangører og publikum, og i Vikvarvet var det som en offentlig flaggdag når det var Rensfjellrenn.

 -Men du som fortsatt går skirenn og renner utallige mil på ski hver vinter. Du har ikke svart på spørsmålet om hvorfor nesten ingen stiller til start på turrenn lenger?

– Det finnes nok ikke noe entydig svar på det, og jeg må tilstå at jeg finner heller ikke noen skikkelig forklaring på hvorfor all interessen for å stille til start, er nesten totalt forsvunnet. Det er jo mye folk som trimmer mye på ski, og som i helgene drar på skiturer med familien. Men det virker som at folk vegrer seg for å stille med startnummer på brystet, og bare de færreste vil gå på tid. Så der har det nok skjedd ei mentalitetsendring hos folk. De virker å være mer redde for å vise fram om de renner fort eller sakte. Men også jeg ser jo at det viktigste er å komme seg ut på tur, ikke å gå fortest mulig. Det de går glipp av, er først og fremst miljøet og gleden en opplever sammen med gode venner og konkurrenter på turrenn.

– Vasaloppet i Sverige er 100 år, Birken er det eldste turrennet i Norge med oppstart i 1932, mens Rensfjellrennet, som det nest eldste, startet i 1934. De to førstnevnte eksisterer fortsatt med tusenvis av deltakere, mens Rensfjellrennet er borte. Hvorfor?

– Jeg kan heller ikke gi noe godt svar på det heller. Men vi må være klar over at Birkebeinerrennet også har hatt en drastisk nedgang i deltakerantallet det siste tiåret. Jeg tror nok at det at folk har fått bedre økonomi, har medført at en i stedet for å dra på turrenn i sin egen bygd eller i nabobygda, så satser en på en større turopplevelse til andre deler av Norge, eller i utlandet, for eksempel på Marcia Longa eller Vasaloppet. Det var jo merkelig at det i flere år var flere trøndere som gikk disse rennene i Italia og Sverige, enn det var som gikk Rensfjellrennet. Når det gjelder Birken, ble det etter hvert knyttet en del snobberi til det å  gå det rennet.

– Tror du at turrenn på ski vil få sin renessanse der fullt av folk stiller til start, blant annet i Selbu?

– Jeg skulle ønske at jeg kunne svare et ubetinget ja på det. Men jeg tviler vel på om det gamle turrennmiljøet dukker opp igjen. Jeg vil i alle fall gi all honnør til Øverbygda Idrettslag som fortsatt arrangerer Kvernfjellrennet i fine løyper og trivelig miljø fra Synnåsen og inn i Vorfjellet og tilbake. 114 løpere stilte til start i år, de aller fleste trimmere, uten tidtaking, men de fikk en flott tur. Jeg håper virkelig øverbygdingene fortsetter med Kvernfjellrennet, sier Per Magne Siraas, snart 80 år, men som nok fortsatt renner fra de fleste som er både 30, 40 og 50 år yngre.