«Hvilke dyr trenger vi å ha igjen i skogen etter at jakta er slutt?»

Først: Jeg er bare en enkel elgjeger. Har jakta elg(og annet vilt) i mange år, i flere kommuner og områder og sett forskjellige regimer for hvordan forvaltningen har blitt håndtert, også i vårt naboland.  Jeg leser med interesse, og noe forundring, at elgen i Selbu sulter pga for lite mat og at årsaken til dette er for mye elg. Nå er det slik at jeg har mye omtanke for alle dyr, og når jeg nå opplever at «noen» bør tenke seg litt om så gjør jeg noe som jeg aldri gjør: Ytrer meg offentlig. Skummelt nok det, men altså på vegne av elgen. Artikkelforfatteren i forrige nummer av Selbyggen kommer altså med en sterk anmodning om at elgjegerne nå må gjøre jobben sin, og få tatt ut alle elger som skal tas ut og sørge for at stammen reduseres. Jeg skriver kun ut fra egen erfaring og på vegne av meg selv, og jeg er ingen forsker eller bedreviter når det kommer til elg, eller andre hjortedyr, men har fulgt ulik forvaltning og utviklingen av elgstammen med stor interesse siste 30 år. Så har jeg også bodd i Selbu siste 15 år og fulgt utviklingen i vår vakre kommune med ekstra årvåkenhet. Jeg tenker at å ensidig konkludere med at elgstammen i dag er for stor i Selbu pga tilgang på (eller mangel på, sådan) mat, og at dette alene er årsaken til at slaktevekter og kjevelengder på dyrene går ned, til elgdød og annet som ikke er ok for elgen, er i mitt hode en svært lite nyansert konklusjon trukket på et ensidig grunnlag og uten å sette mulige årsaker i sammenheng. Jeg betviler ikke kompetansen til artikkelforfatteren knyttet til beiteskader. Men her er det mye annet som må vurderes og settes i sammenheng, i hvert fall slik jeg tenker. Jeg tipper at mange i Selbu kan relatere seg til dyrehold. Hva gjør bonden i fjøset når det kommer til å sikre godt dyrehold med gode reproduktive individer med gode gener og de beste forutsetninger for framtida? Slakter han avlsoksen og de beste kyrne? Nei. Kun om han tenker å avvikle. Han eller hun er nok derfor veldig bevist på hvilke dyr som blir sendt til slakteriet. Det er her vi må starte med forvaltningen av elg også. Hvilke dyr trenger man i avl for å sikre en sunn og levedyktig elgstamme i bygda. Det vil si: Hvilke dyr trenger vi å ha igjen i skogen etter at jakta er slutt? De få store oksene som dukker opp i kommunen blir nesten uten unntak skutt, og etter min mening er det tatt ut for mye produktive kyr. Etter mitt skjønn MÅ man fokusere mer på å ta ut overskuddet. Akkurat slik bonden gjør. Det er produksjonen, overskuddet i fjøset, man sender til slakteriet – samt at man passer på å ta vare på nye gode avlsdyr. Det skytes nesten ikke kalv i Selbu. I andre kommuner, med sunne elgstammer og stabile slaktevekter og jevne kjevelengder er kalvandelen som regel et sted mellom 50-60% av avskytingen. Hva skjer når det ikke skal skytes en stor andel kalv? Jo, presset på de andre dyra blir ditto større. Da ramler de store oksene og det tas ut alt for mye kyr. En stor fordel med å ta ut kalv, gjerne tidlig i jakta, er at kua mye lettere kommer i brunst. En av faktorene for å få en tidlig (ønsket) brunst er også at det fins kapitale okser i terrenget. Når så kua ikke trenger å bruke masse energi på å fø opp en kalv, og klar for en ny runde og det i tillegg er en staslig kar i området så blir det tidlig bedekning og tidlig fødsel av kalv. Da har kalven gode gener, blir født tidlig, og blir en stor og velfødd kalv på høsten. Da får man opp vektene og kjevelengdene HELT NATURLIG. Motstykket, slik jeg tror det har vært litt i Selbu er at kyrne blir gående med kalv hele høsten, er naturlig nok opptatt med det og siden de store oksene er skutt er det heller ingen gutter som drar i gang brunsten. Det blir da en sen brunst, hvor kua blir bedekket av en mindre okse også. Kalven får med seg mindre gode gener og fødes ditto seint på året, og da er den negative spiralen i gang.  Jeg ferdes masse i skogen og på fjellet i Selbu, til alle årstider. Jeg kan, personlig, ikke begripe at det skal være for lite mat til den elgen vi har. At det blir nedbeitet i pressområder er selvsagt naturlig – men å konkludere med at dette ensidig er årsaken til en noe skrantende helse på elgen i kommunen tror jeg er en veldig «farlig» vei å gå. Vi må starte med det grunnleggende i forhold til forutsetningene for en sunn stamme! Jeg vil bare anmode alle som har noe med forvaltningen av elgen i Selbu å gjøre om å forsøke å heve blikket, og se det totale bildet for en sunn utvikling, ellers kan det fort tippe den gale veien – og det tar utrolig lang tid å «reparere» en slik skade, tro meg – det har jeg sett skrekkeksempler på andre steder, så det er verdt å bruke litt tid på slikt, og lytt gjerne til fagfolk som forsker på slikt.