Hus er til for å leves i

Selbu og Tydal er i vekst. Nye boliger reises, hytter bygges ut, gamle hus pusses opp – og stadig flere velger å slå rot i dalføret. Vi er to kommuner som rommer et mangfold av hjem. Noen store, noen små. Noen nymalte og andre værbitte.

Det er fint, alt sammen. For hus er ikke bare bygg. De er rammene rundt livene våre. De er der vi søvnløse bærer gråtende babyer på armen, der tenåringer smeller med dørene, og der vi setter på kaffetrakteren for den som kommer innom. De er fylt med latter og middagsrester, med ryddige kriker - og kroker som aldri blir helt ferdige. 

I en tid der glansbildene fra interiørmagasiner og sosiale medier flommer over av lyse flater og perfekte, beige, stilleben, vil vi i Selbyggen slå et lite slag for hverdagshuset. For hjemmet som kanskje har en flekk på teppet, eller en uryddig kjøkkenbenk, men der det også er plass til å leve. For hytta som mangler innlagt vann, men som likevel er en base for minner og måltider i godt lag.

Det er lett å kjenne på dårlig samvittighet når klesvasken hoper seg opp eller støvet får ligge en dag ekstra. Du har kanskje hørt det før, men det er faktisk ingen som kommer og rydder opp for deg. Noen ganger er det helt greit å la rotet stå – og heller ta en kveld på sofaen med en god serie. Det går nemlig helt fint. Kanskje kan det føles enklere å se andres uryddige hjem? Vi kan derfor by på dokumentasjon fra redaksjonens uperfekte hus og hjem - som litt moralsk støtte.

Hus og hjem handler om mennesker. Om rytmen i hverdagen og det uperfekte som gjør livet ekte. God lesning!