Hun leder det største byggeprosjektet i Tydal noensinne

– Hvor er du nå, Kristin Ottesen?

– Nå er jeg hjemme på Stugudal og holder på å vaske og re opp senger og forberede oss på besøk og innrykk her i vinterferien.

– Hvem er det som kommer?

– I første omgang er det sønnen min og hans familie som bor i Skien, men det kommer nok flere etter hvert. Til sammen er jeg og Odd Håvard (Morset) så heldig å ha fire barn, seks barnebarn og forskjellige slags bonuser. De fleste bor spredt utover landet, og det er litt for langt å kjøre for en helgetur. Så derfor må vi benytte oss av feriene for å treffes. Jeg lengter etter å være mer sammen med barnebarna mine, så det er jubel og glede når de endelig kommer.

– Hvordan traff du Odd Håvard?

– Første gangen var i 2000 da jeg var i et bryllup i Tydal. Men vi ble ikke sammen da. Det skjedde først noen år senere da jeg var på jakt etter en hyttetomt på Stugudal. Broren min har hytte der, og han tipset meg om en gårdeier som hadde ledige hyttetomter i Dalslia på Stugudal. Det ble aldri noen hyttebygging, for i stedet flyttet jeg sammen med Odd Håvard i huset hans. Vi giftet oss i 2008, og etter hvert solgte jeg huset mitt i Trondheim. Før jeg ble ansatt som prosjektleder i Tydal kommune, ukependlet jeg til jobben min i Trondheim.

– Hva jobbet du med da?

– De siste 3 årene var jeg ansatt i Trondheim Renholdsverk som prosjektleder for det som kalles BrukOm på Nyhavna. Ellers har jeg jobba med interiør og innredning i offentlig sektor. Jeg er veldig opptatt av gjenbruk og bærekraft. På Nyhavna etablerte vi et stort gjenbrukssenter og et aktivitetshus med fokus på sirkulær økonomi. Det vakte stor oppmerksomhet i media og ble omtalt som Trøndelags største bruktmarked. Det var under pandemien, folk var mer hjemme og fikk tid til å rydde og pønske ut nye grep på boligen sin. Trondheim Renholdsverk merket en massiv økning i avfallsmengden, spesielt på trevirke, som økte med 70 prosent på ett år.

– Tyholt-tårnet er bygd av arkitekt Nils Christian Ottesen. Er du i slekt med han?

– Ja, det er faren min. Jeg begynte å jobbe hos han i 1986, og det første prosjektet mitt var fargesetting på eksteriør, samt alt av møbelinnredning ved Ilevollen bo- og servicesenter, dette på oppdrag av Trondheim kommune. Den gangen var det et veldig nyskapende bygg som vi mottok Statens Byggeskikkpris for.

– Gikk du i din fars fotspor og ble arkitekt?

– Drømmen var nok å bli arkitekt, men så langt kom jeg aldri. Jeg fikk de to barna mine tidlig. Da boligkrakket og nedturen i byggebransjen kom i 1998, hadde vi nettopp bygd oss hus. Og da jeg samtidig ble alene med barna, hadde jeg mer enn nok med å holde hodet over vannet.

– Har gjenbruk og bærekraft vært et tema i prosjektet i Tydal også?

– Ja, i høyeste grad. I 2022 søkte Tydal klimasatsmidler til ombrukskartlegging og fikk tilskudd. Pengene ble brukt til kartlegging av dagens bygg, og Tydal var den første kommunen som ble med i et samarbeid og nettverk for å få til deling av gjenbruksmaterialer.

– Hvordan fungerer dette i praksis?

– I dag er det veldig mange barrierer for å få dette til å fungere. Skal vi få volum og nå de målene vi har satt oss, må vi samarbeide på tvers av kommuner og mot det private markedet. I Tydal blir det ikke gjenbruk av det gamle sykehjemmet, men det finnes andre muligheter. Nå planlegges det at alt blir nytt, men vi skal gjenbruke materialer og inventar. Treverket vil bli til flis som igjen blir nye bygningsplater som vi kan bruke i bygget. Stendere og reisverk fra det gamle helsehuset er tenkt brukt i lysthus i sansehage og eksempelvis uteboder. Fra gammelskolen er det lagret noen paller med altaskifer som også vil bli brukt. Og kanskje re-designer og restaurerer vi noen av møblene vi har.

– Er du enig i politikernes endelige beslutning om å bygge nytt helse- og administrasjonsbygg i ett på den såkalte «sykehjemstomta»?

– Det ser jeg på som den eneste rette beslutningen. Økonomisk blir det trolig det mest fordelaktige alternativet, og med tanke på framtidige driftskostnader, funksjon og bruk, er fellesløsninger og sambruk den eneste veien å gå for en liten kommune som Tydal. Det gjennomsnittlige arealet pr. innbygger i Norge er på 9 ½ kvadratmeter i små kommuner, mens det i Tydal ligger på hele 32 kvadratmeter. Det sier alt om hvor mye gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse vi har. Ett av de viktigste i spørsmålene vi må finne svar på, er hvordan vi skal klare å redusere arealet på den offentlige bygningsmassen og samtidig opprettholde tjenestenivået gjennom samlokalisering og fellesløsninger.

– Hva med økonomien i prosjektet?

– Budsjettet på 300 millioner står fast, og det betyr at vi må redusere den totale rammen med ca. 44 millioner. Gjennom å minske arealet, korte ned byggetiden og bygge i høyden på mindre areal, mener jeg vi skal klare det. Men samtidig må vi tilrettelegge Servicebygget for midlertidige arbeidslokaler i byggeperioden. Syv millioner var avsatt til det, men det holder heller ikke. Byggets tilstand var dårligere enn forventet. Det gjelder både i forhold til branntekniske krav, sikkerhet, ventilasjon og arbeidstilsynets generelle krav til det som skal være en arbeidsplass.

– Det er bare en måned igjen til kommunestyret i Tydal skal si ja eller nei til det planlagte helse- og administrasjonsbygget. Hva tror du utfallet blir?

– Etter snart tre år med utredning, håper jeg selvsagt på et ja. Men rammen på 300 millioner, og de besparelsene vi må gjøre er utfordrende. En ting er investeringen, men den må sees i sammenheng med besparelsene på drift og de tjenestene vi faktisk er forpliktet til å levere. Venter vi lenger nå, kan vi risikere at bygg må stenges. Da blir totalregnestykket mye større. Det har vi i hvert fall ikke råd til.