Hilde blir gateprest i Kirkens bymisjon i Trondheim

Førstkommende søndag holder hun sin siste ordinære gudstjeneste i Selbu kike. 
– Du må skrive foreløpig, for det kan jo godt hende jeg kommer tilbake om noen år. Men jeg fikk en sjelden mulighet til å oppfylle en drøm som jeg har båret på i mange år, sier Hilde Guldseth. 

Som den første selbygg noensinne ble hun ordinert til prest til Selbu kirke 26.juni i 2022. «Mine første ni måneder som prest i Selbu og Tydal har vært som et eventyr», uttalte Hilde i portrettintervjuet som ble publisert i Selbyggens påskenummer i fjor. Og det mener hun fortsatt. 

-Ja, jeg vil på det sterkeste få takke alle jeg har møtt i embetes medfør for å ha gjort min første prestejobb så utrolig fin og givende. Jeg har virkelig følt at både staben og menighetene har tatt imot meg med åpne armer. Det er nok ikke fritt for at jeg vil savne Selbu og Tydal framover, sier Hilde. 

– Nå eller aldri 

Men så var det denne drømmen da. Like etter at hun begynte på teologistudiet i Tromsø, ble det utlyst en stilling som gateprest i bymisjonen i Trondheim. Allerede da sa hun det; gateprest, det er drømmen min, og tenkte i samme øyeblikk, nå går min eneste sjanse. 

– Jeg trodde det, for denne type prestestillinger er veldig attraktive. Det er få av dem og lite gjennomtrekk. Og med tanke på at jeg er 50 år, har jeg heller ikke all verdens tid, sier Hilde. 

Det var prosten på Stjørdal som tipset henne om at det var utlyst en ny ledig stilling som gateprest i Trondheim. 

– Da tenkte jeg at det var nå eller aldri. Det var fem kvalifiserte søkere, og stillingen var tillagt fagfagansvar, så jeg trodde nesten ikke det var sant da bekreftelsen på at jeg hadde fått stillingen kom, sier Hilde som fra 1. februar vil dagpendle til sin nye jobb i Vår Frue kirke i Trondheim. 

– Jeg er ikke spesielt glad i å kjøre bil, så jeg ser for meg å parkere bilen på Hell og ta toget derfra. Jeg hører mye på lydbøker og fikk nye hodetelefoner av sønnen og mannen min til jul. Å sette seg godt til rette i et togsete og høre på en spennende krimbok blir en god avslapning før arbeidsdagen starter. Og blir det vanskelige kjøreforhold eller andre ting som gjør det vanskelig å kjøre heim til Selbu, har jeg både datter, søster og pappa jeg kan overnatte hos i Malvik eller Stjørdal, sier Hilde.    

Åpen 365 dager i året 

Vår Frue kirke ligger like ved Trondheim Torg og blir drevet av Kirkens bymisjon. Ved hjelp av over 200 frivillige greier de å holde kirka åpen på dagtid hele året, opplyses det på kirkens face bokside.  

– Det er en omsorgskirke med rom for alle, men spesielt for de som søker ly og ro for det sårbare og hektiske livet de lever på gata. Det er varm kaffe å få hele dagen, og det serveres også et måltid med varmmat. Årlig har kirka cirka 170 000 besøkende, og jeg gleder meg veldig til å jobbe og å ta del i dette åpne og fargerike fellesskapet, sier Hilde. 

Kommer aldri til å dømme noen 

Som gateprest ser hun for seg å få brukt seg sjøl på en helt annen måte enn måte enn før. 

– Kirka er åpen for hvem som helst, men de aller fleste er rusmisbrukere eller fattige tilreisende. Noen kommer bare for å ta en prat, noen for å tenne et lys i stillhet, andre for å varme seg og bryte ensomhet, sier Hilde.  

– Felles for de fleste er at de har vært uheldig eller tatt feil valg og dermed havnet i et dårlig miljø. Det kan skje hvem som helst og ofte ressurssterke ungdommer som kommer fra gode hjem. Når jeg tenker på Hilde 16 år som var glad i fest og spenning og ville være som alle andre, kunne det like gjerne ha vært meg. Uansett hva som skjer, kommer jeg aldri til å dømme noen, sier Hilde. 

Alt handler om tillit og respekt  

– Det handler om menneskeverd og å bli sett for den man er, og jeg tror at vi alle har med oss noe i bagasjen som vi ikke er så veldig stolt over, forsetter hun. 

 – Selv trodde jeg at jeg var for gammel og slett ikke ordentlig nok til å bli prest. Jeg har snubla og feila og rota det til, men jeg står for det livet jeg har levd. Men jeg har samtidig kommet dit at det er godt å kvile i noe som er større enn meg selv. Jeg trenger ikke være perfekt og få til alt, sier Hilde som er overrasket og svært glad over tilliten og åpenheten hun er blitt møtt med i Selbu og Tydal. 

 – Det kan være folk jeg aldri har truffet før, og så møtes vi i forbindelse med kirkelige handlinger og hilser og snakker vi som gamle kjente. I Vår frue kirke er det ingen dåpshandlinger, bryllup, konfirmasjoner eller begravelser. Og det er nok det jeg vil savne mest; å få møte folk i de skjøre øyeblikkene i livet. Tillit og respekt; alt handler om det enten jeg er prostiprest i Selbu og Tydal eller gateprest i Trondheim, avslutter Hilde Guldseth.