Her krangler grevlingene så busta fyker: 
– Det er rett og slett en myte

Selbyggen tok mandag morgen kontakt med Beate Strøm Johansen for å få en kommentar til videoen. Johansen er forsker ved Universitetet i Agder og har tidligere skrevet masteroppgave om grevling. Selbyggen presenterte hensikten med henvendelsen, og fikk så et tydelig spørsmål tilbake:

– Hvorfor tar dere ikke kontakt med grevling-eksperten som bor i Selbu?

Johansen kunne nemlig fortelle at Kari Viken Olsen, som er bosatt i Selbu, var medforfatter av masteroppgaven om grevling. Selbyggen tok deretter kontakt med Olsen, og delte videoen med henne med ønske om kommentarer. 

Kjemper for dominans

– Dette er to grevlinger som sloss. Grevlingen er designet med en del løst, tykt skinn rundt rumpe og hals. På disse stedene tåler de bitt godt, og det ser også ut som det er her disse to i hovedsak biter hverandre. Ved å bite mest ved rumpe og hals får de "gjort opp" seg imellom, samtidig som de unngår større skader. Slike kamper handler oftest om å utvise dominans, og ikke om å kjempe til døden, forteller Olsen. 

Biter til det knaser?

En gammel myte er at grevlingen er hissig og biter, og at den ikke slipper taket før det knaser i bein. Denne myten avkrefter Olsen:

– Grevlingen kan nok bite fra seg om den blir presset opp i et hjørne, men ikke mer enn hunder og katter. Den vil helst unngå nærkamp og vil nok heller prøve å skremme deg vekk først. At grevlingen er hissig er et ufortjent rykte grevlingen har fått. Jeg ville vært mye mer redd for å stikke hånda mi mot en villkatt enn en grevling. Myten om at grevlingen biter til det knaser i bein er rett og slett det, en myte.

Territorielle dyr

– Grevlingen kan være veldig territoriell. Da vokter de egne territorier, territorier som har klare grenser. Langs disse grensene patruljerer de ofte mot andre grevlinger. Det kan hende at slåsskampen vi ser i videoen er mellom to grevlinger fra ulike territorier, som har møttes ved ett av disse grenseområdene. Eller så kan det være at grevlingene er i samme flokk og tilhører samme territorie, men at de rett å slett har blitt forbannet på hverandre av andre grunner, og at de derfor barker sammen, forteller Olsen. 

Avfeier Balstad/Engan-konflikt

Undertegnede bor ved Meium på Selbustrand, på grensen mellom Engan- og Balstad-grenda. Selbyggen har forsøkt å avdekke om det var en Engan-grevling som barket sammen med en Balstad-grevling, eller om dette var familiære grevlinger. 

Ole Morten Balstad kommer med følgende kommentar i saken:

– Innbyggere i både Engan- og Balstad-grenda er kjent for å være bedagelige, og for å sjeldent oppsøke konflikt, så her tror jeg heller det må være snakk om en grevling fra indre Selbustrand som har møtt en fra ytre Selbustrand.

Thomas Engan stiller seg bak Balstads påstander og legger til:

– Jeg tror sannsynligheten er mye større for at det er grevlinger fra Mogrenda og Grøtem som her har møttes på halvvegen for et lite oppgjør.