Helseteknologi tar ikke bort de varme hendene, men frigjør dem

Forrige torsdag ble Værnes Respons utropt som årets vinner av Fyrlyktprisen. De kan derfor med rette kalle seg årets IKT-forbilde i offentlig sektor. Det er et godt stykke arbeid som er lagt til grunn, og den «lille» satsingen kan få stor betydning for hvordan vi håndterer våre helse- og omsorgstjenester i fremtiden her til lands.

Solrunn Hårstad er en av de som har fått vært med på teknologieventyret helt fra starten. Solrunn bor i Selbu og er ansatt som rådgiver i helse-IT i Værnesregionen IT. I 2013 ble hun ansatt i Stjørdal kommune som leder for et prosjekt omhandlende velferdsteknologi. Resten er historie, og ikke minst, fremtid.

Les også: Værnes Respons vant gjev pris

Viktig anerkjennelse

Solrunn og resten av teamet syns det var enormt morsomt å vinne pris. 

– Vi tilstreber å bli større, og ved å vinne en slik pris får vi mye oppmerksomhet og positivt omdømme. Da blir det lettere å få flere kommuner med på det interkommunale samarbeidet. Det blir en del merarbeid med slike prisutdelinger, men gevinsten vår er å bli anerkjent for at det vi gjør er innovativt og nytenkende. Vi får stadfestet at vi er på riktig vei, og at andre kommuner tenker at dette er bærekraftig og vil at det skal være en del av deres pleie- og omsorgstjenester, forteller en stolt Solrunn. 

Utviklet nytt system

Da hun fikk jobben i 2013 hadde hun nettopp fullført etterutdanning som handlet om implementering av helseteknologi. I tre år fikk hun være med å teste ut forskjellige teknologiske løsninger, før prosjektet ble avsluttet i 2016. Da var grunnlaget lagt for videre satsing. 

– Underveis i prosjektet oppdaget vi problemet med at alle de teknologiene vi implementerte avga alarmer på diverse vis, og måtte håndteres forskjellig. Det ble tidkrevende for helsepersonell og kvittere ut de forskjellige varslene. Derfor kom ideen om at det måtte gå an å samle alt i en felles plattform og via et responssenter. Vi satte oss derfor ned for å se på løsninger på dette, forteller Solrunn.

Våren 2019 gikk startskuddet for selve Værnes Respons. Teamet er satt sammen av IT-leder, Elin Wikmark Darell, Solrunn (rådgiver) med bakgrunn i helsefag, Lars Tore Hallan (IT) og Trond Lundemo (koordinator) med bakgrunn fra læreryrket. 

– Tiden er med oss

Stadig flere områder i samfunnet beveger seg i en mer teknologisk retning. 

– Det er selvfølgelig noen, både brukere og ansatte, som syns at ny teknologi kan være krevende å ta i bruk og som kan være skeptiske til teknologiens fremmarsj inn i sektoren. Samtidig lever vi i en tid der eldre mennesker begynner å bli svært god teknisk. Vi er trygge på at vi kan være teknologisk fremoverlente når våre innbyggere er det, sier Solrunn og fortsetter:

– Sannheten er at behovet kommer mer og mer. I fremtiden kommer Norge til å bestå av enda flere eldre enn i dag, og det betyr at minst 1 av 5 må utdanne seg innen helse hvis vi skal klare å drive på samme måte som i dag. Det vet vi at ikke er tilfelle. Alt for få går helsefag på videregående skole. Derfor ser vi at pleietrengende og eldre som mestrer bruken av teknologi for å bli selvhjulpen kan bruke det med stort hell. Det frigjør også arbeidskraft slik at de som trenger menneskelig bistand får det. Det er ikke slik som mange frykter at man slutter å få besøk. Arbeidskraften blir jevnere fordelt. Det er bedre at hjemmetjenesten kommer når du har behov for det. 

Hun trekker samtidig frem at koronakrisen bidro til at man her til lands fikk enda større fokus og fremskritt på teknologi, og at flere opplevde mestring med det. 

I utvikling

Værnes Respons ser stadig fremover på nye løsninger. 

– Vi har dørsensorer som registrerer om noen går ut på natta, sengesensor som gir et varsel hvis du er ute av senga og ikke kommer tilbake, GPS som kan gi varsler hvis noen har gått utenfor et definert område og for eksempel ikke finner veien hjem, medisindispensere som varsler når det er på tide å ta medisin. I tillegg benyttes digitalt tilsyn ved hjelp av kamera, forteller Solrunn. 

Hun legger til at medisindispenser skal implementeres for fullt før jul, mens man venter litt med GPS til systemet er stødig nok. 

– Tilbakemeldingene vi får er at Værnes Respons klarer å avdekke flere alarmer som ikke krever at hjemmesykepleien må rykke ut. Dermed sparer man viktig tid som kan brukes fysisk på de som virkelig trenger det. Istedenfor at man er innom fire ganger i løpet av en natt for å sjekke, så har man heller en sensor som gir varsel på unormal hendelse. Dette gir en mer sikker og tryggere tjeneste for alle sammen, sier Solrunn.  

Teknologien kan også implementeres innenfor psykiatri og rusomsorg og hos personer med psykisk utviklingshemming. 

Berømmer Selbu og Tydal

Selbu og Tydal var to av de kommunene som ble med helt fra starten i 2013.

– Tydal har ikke hatt det helt store behovet for implementering enda, men har vært med på prosessen hele veien. De har alt klart for å sette i gang ved behov. Selbu har også vært svært fremoverlent og har hatt trygghetspakker i drift hele tiden. I alle kommunene vi jobber med har vi implementeringsledere, og opplever et svært godt samarbeid der. Våre to kommuner i Neadalføret skal ha skryt for at de turte å satse på innovativ teknologi så tidlig. Lokalpolitikerne ser at vi må tenke fremover og utvikle helse- og omsorgssektoren. Hadde det ikke vært for den positive innstillingen og tilliten vi har blitt møtt med, så hadde vi aldri kunnet jobbe med dette, slår Solrunn fast. 

Godt i gang

På høsten 2019 byttet Selbu og Tydal ut alle trygghetsalarmer til sine innbyggere og koblet de opp mot Værnes Respons. Selbu har også kommet langt med digitalt tilsyn ved hjelp av kamera. 

– Reglene for bruk av digitalt tilsyn og annen type teknologi er kjempestrenge, så ingen behøver å være redd for å bli overvåket. Denne teknologien er skapt for å våke over de som trenger det i kommunene våre. Det kan være så enkelt som at man får inn en alarm om at noen har falt, og kan dermed sjekke kamera for å se om dette stemmer, eller at hjemmetjenesten kommer for å bistå, forteller Solrunn. 

Det er innkjøpsavdelingen ved Værnesregionen sammen med IT som har gjort anskaffelsen av varslingsanlegg som skal implementeres på nye Selbu sykehjem.

– Det er i kommunene at den største jobben gjøres. Selbu og Tydal er dyktige i forhold til å tenke nytt og vil gjerne få dette til. De har også skjønt at å gjøre digitaliseringen alene ikke nødvendigvis er bærekraftig – i likhet med tankegangen til de andre kommunene som nå er involvert, sier Solrunn. 

Trygt

Det er trygghet og driftssikkerhet i høysete hos Værnes Respons. 

– Brukerne av systemet skal være sikre på at når en alarm går av så blir de fulgt opp. Alarmen plukkes først opp av responssenteret som deretter sender ut info til den hjelpen som er nærmest. Da følger de på responssenteret med helt til de ser at en ansatt kvitterer ut alarmen som deretter blir loggført. Hvis ingen responderer på alarmen, så går den tilbake til responssenteret som følger opp helt til man er sikre på at vedkommende er tatt hånd om, forteller Solrunn. 

Værnes Respons har også spennende samarbeid med lignende systemer i Kongsberg og Tromsø. I det samarbeidet utveksles det kompetanse og erfaringer. 

– Målet er å skape et så godt samarbeid med dem, slik at hvis noe skulle skje som gjør at vi må evakuere, så står enten Tromsø eller Kongsvinger klare til å ta imot alarmer fra vår region. På den måten blir det enda sikrere, informerer Solrunn. 

Motoren

Samarbeidet med NetNordic har vært essensielt i utviklingen. Solrunn kaller dem for motoren i Værnes Respons.

– De har klart å levere på så mange områder. Vi krevde integrasjon mot pasientjournaler, noe vi ble hånet for av andre kommuner i starten. Men det klarte de altså å levere! De syns nok at vi er en krevende kunde, og vi er kjent for å snakke fra levra. Er vi ikke fornøyd med noe så sier vi i fra. Vi må gjøre det som kreves for å få den mest optimale løsningen, og det har NetNordic levert på. Vi er svært godt fornøyde med det samarbeidet, sier Solrunn. 

Hun sier at hun opplevde dem som mer på offensiven enn andre leverandører, og solid med tanke på oppetid, videreutvikling og personvern.

Les også: Leder – Noen som våker over oss

Ingen grenser for fremtiden

Værnes Respons har bygd et solid grunnlag, og står klare til å ta imot andre kommuner som ønsker å være med på samarbeidet. Det har de mer enn nok kapasitet til. 

– Per nå har vi 5,6 årsverk som er tilsatt for å håndtere responssenteret. Vi skal snart bli med legevakten over på det nye helsehuset, noe som gir oss enda bedre arbeidsforhold og kapasitet. Vi står klare for å rigge flere kommuner slik at innbyggerne skal få trygge pleie- og omsorgstjenester i fremtiden, avslutter en engasjert Solrunn Hårstad.