På tur til «Kvennfelet»

Forrige onsdag var det folksomt på Høgfjellet. 9. klasse ved Selbu ungdomsskole hadde overnattingstur til Høgfjellet og kvernsteinsbruddene, som en avslutning på et lengre prosjekt om kvernsteinsdrifta i Selbu.

Se stort bildealbum lengre ned i saken

Turfølget var på hele 60 personer; derav 50 elever, tre lærere, fagarbeidere, studenter, og kjentmann. De hadde med tre kløvhester som bar opp tunge lavvoer og telt.

– 9. klasse ved Selbu ungdomsskole har gjort denne turen i mer eller mindre 20 år. Det er en viktig del av lokalhistorien og arbeidet med kvennstein ga gode inntekter til bygda som vi synes at det er viktig at ungdommene kjenner til, sier lærer Trude Motrøen Øhlén.

«Fra grøt te grøt»

Hun møter Selbyggen sammen med lærer og primus motor for turen, Marius Svendgård. De forteller at de hadde forberedt elevene godt før turen; Fra hvordan man ferdes i fjellet, til turutstyr, bekledning og pakking av tursekk.

– Men vi startet forberedelsene av turen allerede på våren når de gikk på 8. trinn. Da lærte de om «Kvennsteinsdrifta» og hvordan de hentet opp de store emnene fra bruddet. Vi besøkte Kalvåa, der elevene selv fikk prøve å hugge kveinnstein, se på kverna, lage mat og smi verktøy. Opplegget i Kalvåa har vi kalt «Fra grøt te grøt». Den første grøten er emnene i Kvennfjellet, god «grøt», altså staurolitt-krystallene som ga god kvernstein. Den andre grøten er maten de lager etter kverning av korn, forteller lærerne.

Kvernsteinsdrifta i Selbu

Kvernsteinen i Selbu var viden kjent. Gjennom flere hundre år forsynte Selbu kvernstein til hele Norge, og mesteparten av brødet som ble spist her til lands på 1800-tallet, var bakt av mel malt med kvernsteiner fra Selbu. Mye ble også eksportert til Europa. Årsaken var at steinen var bygget opp på en slik måte (glimmerskifer med staurolitt), en kombinasjon som gjør at det ikke kom steinkorn med i melet, og dermed ble ikke tenner ødelagt.

– Det startet som private brudd, der karene var på fjellet på vinteren. På slutten ble det handelsmenn som Birch som tok over driften. Da var mennene oppe tre uker om gangen. Karene på fjellet fikk med seg den beste maten fra gården, for inntektene herfra var viktig for familiene, sier Trude.

– Det har vært dokumentert kvennsteinsbrudd siden 1500-tallet, men mest sannsynlig har det vært brudd siden 12-/1300-tallet på Høgfjellet, legger lærer Marius til.

Med kløvhest og guide

Elevenes tur for å lære om drifta, gikk fra parkeringsplassen ved Heståsen opp til Kvernfjellsstuggu, en rute på omtrent 6 km. Fjellturen ble kombinert med faglig innhold, og lærer Marius Svendgård sto for guidingen sammen med Jon Arne Stokke.  Sistnevnte var med som kjentmann og hestefører. De fikk en kort omvisning på Kvernfellstuggu, og lærerne opplyser at her kunne det bo 12-15 mann samtidig.

– Det var så trangt at de ikke kunne gå for å hente seg vann, men det måtte sendes. Det er også derfor ene rommet heter «vassbytjrommet», forteller Trude.

De fikk også se bruddene på nært hold og hvordan spellkabben fungerte.

– Spellkabben er en type heis for å heise opp store blokker, og de var tre mann på hver arm for å heise opp de store blokkene, forteller Marius, og legger til at grovt regna lagde en mann en stein på en måned.

Mestring og turopplevelse

Lærer Trude forteller at på en slik tur er det ikke det faglige som veier tyngst.

– Vi tok oss en god lunsjpause på veg opp, og brukte totalt 4-5 timer på turen. Elevene satte selv opp lavvo/telt, og de lagde maten selv. Det var nydelig vær med fin temperatur på natt, og det var god stemning blant alle. Mange kjenner nok på mestringsfølelse ved å komme seg opp dit, og noen har sin første ordentlige tur-opplevelse. En slik tur er også viktig for relasjonsbygging både blant elever og voksne, avslutter Trude Motrøen Øhlén.

Elevene fornøyd

Selbyggen møtte to av elevene i etterkant av turen. Begge sier at de var veldig fornøyd.

– Det beste med turen var at vi hadde det fint i lag, det var god stemning og det var artig. Så var det fint vær, sier Håkon Haarstad. Han har vært i området før, og bare helgen før turen var han jeger i området.

– Det var god stemning, og det virket som alle hadde det bra. Det var ikke så ille å gå opp som jeg trodde det skulle være, sier Sandra Bjørling Lund, før de går videre til timene sine.

(Trykk for større bilder og bildetekst)