«Hærslæm» kjørte seg fast i koronaen, men starter opp igjen

«Hærslæm» er et meget ungdommelig ungdomsband der fire av de fem gruppemedlemmene har tilhold innenfor en særdeles begrenset radius på Mosletta. Og at femtemann er mebonding, kan han jo ikke hjelpe for, bemerker den øvrige firerbanden.

De fem guttene begynte å spille sammen for godt og vel et år siden. De har alle hatt sitt hovedinstrument, men det bemerkelsesverdige er at flere av dem stort sett spiller på helt andre instrumenter i «Hærslæm».

Ungkarer

La oss først som sist presentere de fem allsidige musikerne med navn, alder og beskjeftigelse for tiden. Vi dropper her sivil status, men etter de opplysninger Selbyggen sitter inne med, skal alle fem så langt være innbitte tilhengere av ungkarsstanden, noe som trolig vil endres etter hvert.

*Henrik Løvø Aune, 16 år, elev på musikklinja ved Heimdal videregående skole.
*Peder Østbyhaug, 19 år, tømrerlærling.
*Sondre Moslet Lillebudal, 18 år, lærling, barne- og ungdomsarbeider.
*John Harald Uthus, 19 år, lærling, energioperatørfag.
*Sivert Moslet Lillebudal, 16 år, vg1, bygg og anleggsteknikk.

Mange instrumenter

Henrik spiller mange forskjellige instrumenter, men selv om han har piano og keyboard som hovedinstrument, spiller han for det meste gitar i «Hærslæm». Peder har stort sett spilt bass, men her spiller han trommer, og mens John Harald har spilt mye trommer og gitar, spiller han nå mye trekkspill i tillegg til gitaren. Sivert holder seg til bassen, mens Sondre vant loddtrekningen om å bli bandets vokalist og synger altså i tillegg til gitarspillingen. Selv lurer han på om han ikke i grunnen tapte den loddtrekningen. Men ellers er hele gjengen med og korer.

Alt fra gammeldans til rock

De har altså spilt sammen i «Hærslæm» i vel et år, og guttene karakteriserer gruppa som først og fremst et festband med mye «trøkk» i musikken. De spiller alt fra gammeldans til rock, og etter oppstarten så alt svært så lovende ut med mange bestillinger om å spille på bursdager og i andre selskap. Og jula 2019 stilte de fem som revyorkester ved revysuksessen i Gressli.

La om repertoaret på sparket

At de fem er allsidige når det gjelder både musikalske sjangre og instrumenter, viser historien om da de fikk bestilling om å spille på en 60-årsdag vel ei uke før bursdagen skulle feires. De møtte opp som avtalt, men selskapet ønsket et annet repertoar enn «Hærslæm» hadde lagt opp til. Dermed la de om hele repertoaret på sparket, og også det gikk strålende. Alt så altså veldig lovende ut for det ferske orkesteret, og alle piler pekte oppover for «Hærslæm».

Bom fast i koronaen

Men det var også for disse guttene før 12. mars 2020. Da stoppet alt. Alle spillejobber forsvant som dugg for solen. De hadde som regel hatt øvinger er gang i uka, men nå møttes de ikke for spille sammen på flere måneder. De stod bom fast, noe som her illustreres med ovenstående bilde i et vrak av en buss som av en eller annen grunn benevnes som Sirkus Zalo-bussen. Men nå er de fem guttene i gang igjen.

Tekster på selbygg

Selbudialekten er et saftig og kraftig språk, og en kan undres over at den ikke er blitt mer brukt av bygdas orkestre. Når selbygger skriver pop- og visetekster, går det mest på «trøndersk» med «æ og mæ og dæ» som personlige pronomener. Men guttene i «Hærslæm» lover å gjøre noe med akkurat det. De komponerer mye av sin egen musikk, og de skriver tekster på selbygg som det virkelig er sus over. Det tror vi er lurt av dem. For hva hadde Hellbillies vært uten den ekte hallingdalsdialekten, Vazelina uten totendialekten, og Vassendgutane uten den brede sunnmørsdialekten? Nå gleder vi oss til nye sanger fra «Hærslæm» med skikkelig trøkk på skikkelig selbygg.