Hærsjef i en urolig tid: 
– Det ansvaret tar jeg

– En kollega av deg fortalte meg tidligere i dag at etter en innledende samtale med Eirik Kristoffersen, ville Selbyggen være det første mediet du snakker med. Stemmer det?

– Ja, det stemmer. Jeg fikk nå nettopp de siste føringene fra forsvarssjefen før jeg skal iverksette min gjerning som sjef hæren. Det var også en samtale hvor det var rom for å snakke om løst og fast. Det var en god prat.

Sterke røtter i Selbu

– At du prioriterer å snakke med lokalavisa i Selbu så raskt tolker jeg som at du ikke har glemt din barndoms hjemkommune?

– Nei, absolutt ikke. En gang selbygg – alltid selbygg, vet du. Jeg har alltid hatt tett kontakt med familien hjemme i Trøndelag. Blant annet er det en årlig tradisjon for meg å delta i St. Olavs-loppet, hvor vi søskenbarna Fuglem konkurrerer hver år. Det er viktig for meg. 

– Oppveksten har også vært viktig for meg, og jeg har med meg mange gode opplevelser fra Selbu i barne- og ungdomsårene. Jeg husker fortsatt tiden med Arne Warmdal som fotballtrener godt, samt John Borseth, Ivar Sundal og resten av støtteapparatet som trente oss på ski. Min mor kom opp fra Selbu for å delta på innsettelsesseremonien tidligere i dag, og det betød mye for meg.

En karriere i grønt

– Hvordan endte du opp med en karriere i Forsvaret?

– Den 2. juli 1990 begynte jeg på befalskolen i sambandet, i Jørstadmoen leir. Min storebror Nils Even hadde da gått på befalskolen i Trondheim et år tidligere, noe som nok bidro til at jeg syntes dette virket spennende. Tanken den gang var nok først og fremst å skaffe meg en lederutdanning før jeg ville fortsette med en sivil utdanning. 

– Men slik ble det ikke?

– Nei. Jeg merket raskt at jeg trivdes godt i Forsvaret – jeg likte måten det ble ledet på og jeg følte jeg var kommet på riktig plass for meg. Etter et års befalskole og et pliktår valgte jeg derfor å søke meg inn på Krigsskolen.

– Og siden har du blitt i Forsvaret?

– Jeg har i to år vært ansatt i Norges skiforbund. Ellers har jeg kun jobbet i Forsvaret. I de første årene forholdt jeg meg kanskje ikke så mye til «det store oppdraget» som Forsvaret faktisk skal løse; det har jeg blitt mer opptatt av utover i karrieren. I dag opplever jeg det å jobbe med å forsvare Norge som svært meningsfylt. Dette har også blitt en viktig motivasjon for meg ettersom karrieren har utviklet seg.

Ikke født med en general i magen

– I tillegg til motivasjon er vel også ambisjoner nødvendig for å bli innstilt som hærsjef?

– Jeg tror ingen er født med «en general i magen». Alle offiserer i Forsvaret starter som troppssjefer, før man jobber seg oppover i gradene – steg for steg, og hvor en trinnvis får mer ansvar. Slik har det også vært for meg. De store og tydelige ambisjonene tror jeg egentlig aldri jeg har hatt. Karrieren min har utviklet seg naturlig, hvor jeg har tatt fatt på de oppgavene og mulighetene som har dukket opp. Hadde du spurt meg for fem år siden om jeg trodde jeg en dag ville bli hærsjef, ville jeg nok svart nei på det.

Har måtte tatt noen valg

– En karriere i forsvaret innebærer ofte mange bytter av arbeidssted – mye reising og mye pendling. Slikt sett er det en jobb som i større grad påvirker privatlivet enn mange andre jobber. Hvordan har dette hatt å si for deg og din karriere?

– Velger man en karriere i Forsvaret blir en nødt til å ta noen tydelige valg. Jeg og min kone valgte å etablere oss på Setermoen i 2004, og har vært bosatt der siden. Etter det har jeg pendlet fra Setermoen til ulike stillinger i Forsvaret. Velger man et slikt liv, er man avhengig av å ha familien med på laget, og det har jeg hatt. Kona og mine sønner har alltid støttet meg og mine karrierevalg, og det har vært helt avgjørende for min del.

Sjef i en urolig tid

– Du går inn i rollen som hærsjef i en tid hvor den geopolitiske sikkerhetssituasjonen er mer spent enn den har vært på over 30 år. Er dette noe du reflekterer mye over?

– Ja, det gjør jeg. Det betyr jo at ansvaret er blitt større. Samtidig er det viktig å huske at det er et samlet Storting som har gått inn for å ruste opp Forsvaret, og jeg opplever også at resten av det norske samfunnet tar del i den omdreiningen som både Forsvaret og sivilsamfunnet nå står inne i. I dette har jeg fått et stort ansvar, og det ansvaret tar jeg.

– Har du som hærsjef mye spillerom i måten du velger å utvikle hæren på, og har du noen egne klare meninger om hvordan dette skal gjøres?

– Min forgjenger Lars Lervik har lagt en meget god plan for utviklingen av hæren i årene som kommer, og denne planen skal følges videre. Samtidig har jeg en del fleksibilitet innenfor disse føringene. Personlig tror jeg det blir viktig å balansere satsingen på den mer tradisjonelle kampkraften (som stridsvogner, artilleri, luftervern o.l) med innføringen av ny teknologi i hæren. Her tror jeg det blir spesielt viktig å høste erfaringer fra krigen i Ukraina, hvor kombinasjonen av tradisjonell krigføring og ny teknologi (som droner, journ.amn) har vært avgjørende.

– Skifter dialekt når jeg kjører over skogen

– Et siste spørsmål: jeg hører at selbu-dialekta er noe utvatnet? Er det lenge siden du la selbumålet i skuffen?

– Ja, må nok innrømme jeg har en nokså rund dialekt, og snakker nok mer trønder enn selbygg. Fruen mener imidlertid jeg skifter dialekt hver gang vi kjører over Selbuskogen, så det er da i det minste noe. Selbudialekten er ganske bred, og kan også være vanskelig å forstå. På grunn av dette måtte jeg tidlig legge den litt til siden, rett og slett for å bli forstått av mine kolleger. Når det er sagt mener jeg selbyggene skal være stolt over dialekta si, og jeg er imponert over de som klarer å holde den ved hevd.