Prosjekt skal gi mer bruk av grovfôr, mindre importert kraftfôr-råvarer

Et nasjonalt prosjekt i regi av Tine skal øke norskandelen i fôret til melkekyr, i stedet for importert mais og soya. Noen bønder i Selbu er med på prosjektet, blant annet Johan Peder Kjøsnes i Frampåjaret, Slind, i Vikvarvet.

– Krigen i Ukraina og klimaendringene har økt proteinprisene for bøndene, og med dette prosjektet ønsker en å øke norskandelen i fôrrasjonen, og å minske importen av kraftfôr. Dette er et pilotprosjekt som videreføres fra i fjor, og her vil vi ha mer fokus på engdyrking slik at vi kan få bedre fôrkvalitet, forteller Jope, som han omtales som i dagligtalen.

Odelsgutten studerer landbruk

Odelsgutten i Frampåjaret, Tomas, er også i høyeste grad involvert i prosjektet, ikke minst ved at han gjennom studier på Landbrukssenteret Blæstad på Hedemarken gjennomgikk et bachelor-studium i agronomi. Nå er han i ferd med å gjennomføre et toårig masterstudium i husdyrvitenskap med fordypning i ernæring ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet, det som tidligere var Norges landbrukshøgskole på Ås. Når han er hjemme, deltar han svært så aktivt i arbeidet på gården, og at han skal bli bonde i Frampåjaret, hersker det ingen tvil om.

Viktig Tine-rådgivning

Selbyggen har fått se svært interessante videoer om grovfôrprosjektet som Tine ha laget til bruk for sine medlemmer, der Jope og Tomas tar for seg arbeidet fra gjødsling, via slåttonnene, til innhøstinga og foringa.

– Målet er altså å bruke mer grovfôr og mindre kraftfôr, og dermed må vi også prøve å forbedre kvaliteten på grovfôret. Tine har ikke tidligere hatt rådgivning når det gjelder dette, men for oss har den rådgivningshjelp vi har hatt fra Ingvild Berg i Tine, vært av vesentlig betydning. Det overordna målet er jo at det vi nå gjør, skal gi mer melk, og at vi med dette også skal øke lønnsomheten i melkeproduksjonen, sier Jope.

Tidlig slått gir best kvalitet

Han og sønnen påpeker at slåttetidspunktet må passe til utviklingsstadiet for graset, men dette kan også være en krevende balansegang.

– Det er ingen tvil om at tidlig slått gir den beste kvaliteten på fôret. Men planlegginga må starte i god tid før førsteslåtten, allerede når møkka skal kjøres ut, for også når det skal skje, er svært viktig i denne sammenhengen. Så må vi også selvfølgelig planlegge slåttonnene ut fra værmeldinga. Tidlig førsteslått er altså å foretrekke, selv om avlingen da er mindre enn om vi venter ei tid før vi begynner å slå. I år har det jo vært en elendig sommer rent værmessig, vi tok førsteslåtten 9. og 10. juni. Men så pøste regnet ned, og andreslåtten ble tatt i slutten av juli. Da holdt det opp å regne i ett og et halvt døgn, og det var noen timer for lite, så det ble noen våte rundballer, sier Tomas og Jope, som understreker at de også har svært god hjelp av de digitale verktøy som finnes til bruk for jordbruket i dag.

Avhengig av leiejord

Som på de fleste av Selbus gårdsbruk, er en også i Frampåjaret avhengig av leiejorda som utgjør det aller meste av det arealet en disponerer. Bonden i Frampåjaret driver nå 400 dekar med eng, og av dette er det ca. 200 mål som drives intensivt med jord som blir høstet tre ganger i løpet av sommeren. Dette er også den beste jorda å drive. Beite- og kornareal kommer i tillegg, det aller meste bygg, men også noe havre.

Når kyrne fôres, blander han fôr med forskjellig grovfôrkvaliteter, og han påpeker at det uten tvil er best kvalitet på det graset han slo først.

– Tidligere slått gir altså den beste kvaliteten på graset, men noe redusert avling. Derfor er det positivt at vi kan slå tre ganger. En ulempe kan være at enga ikke varer like lenge når vi høster flere ganger, så da må vi pløye oftere, sier Jope og Tomas.