Fylkesleder besøkte Per-Hansagarden i Tydal

Sammen med samboeren Knut Arild Græsli driver Johnsen med melkeproduksjon i Tydal. I fjor kjøpte de ut naboene de tidligere har drevet samdrift med, og dermed jobber nå både Knut Arild og Ann Ingeborg på gården på heltid. "Heltid" - om en ser bort fra at Ann-Ingeborg i tillegg jobber som tilkallingsvikar i helsevesenet og Knut Arild tar på seg en del gravemaskinsoppdrag i tillegg til gardsfrifta.

Løsdrift

I fjor sommer utførte Ann-Ingeborg og Knut Arild en større ombygging i fjøset. De gikk de fra å ha kyrne på bås, til løsdrift. En slik driftsendring krever større investeringer i bygningsmassen, og til å dekke noen av utgiftene søkte paret det kommunale næringsfondet om tilskudd. Ifølge Johnsen var tilskuddet nyttig:

– Dette tilskuddet kom godt med, og det har nok også vært avgjørende for flere av de andre bøndene i Tydal, som også har bygget om fjøsene sine.

Eget ysteri

I tillegg til melkeproduksjon, jobb i helsevesenet og småbarnsliv, har Ann-Ingeborg også startet eget ysteri i det gamle fjøset på Per-Hansagarden. Selbyggen skrev om ysteriet i 2021, og dette fikk også politikerne omvisning i torsdag. 

At det kreves stor arbeidsinnsats og stå-på-vilje for å jobbe i landbruket i Norge i dag, hersker det liten tvil om. At bøndene på Per-Hansagarden er gode eksempler på dette fremstår også tydelig. 

– Vi er på jobb døgnet rundt, fortalte Johnsen, som heller ikke var redd for å dele sine betrakninger rundt landbrukspolitikken med politikerne som var på besøk.

Jordbruksoppgjør i praksis

Selv om fjorårets oppgjør er omtalt som historisk godt, var det enighet om at det fortsatt er en vei å gå. Med store investeringer, økte fôrpriser og generell kostnadsvekst, er det lite som «renner over» i overskudd i landbruket, fortalte Johnsen.

Et punkt som ble trukket fram av både bonden og politikerne var utbetalingsstrukturene i landbruket: Tilskudd kommer gjerne én gang i året – i februar – mens utgiftene påløper gjennom hele året. Flere mente det bør vurderes endringer for å sikre jevnere kontantstrøm og redusert behov for kreditt.

Metanhemmerne – skepsis og usikkerhet

Et konkret og aktuelt tema i landbrukspolitikken i år er bruken av metanhemmere – tilsetningsstoffer som skal redusere klimagassutslipp fra drøvtyggere. I dag er det allerede lignende produkter i bruk, som Agolin, tilsatt i kraftfôr. Men det er varslet at det skal innføres sterkere og mer spesifikke krav fra 2027.

På gårdstunet i Tydal ble temaet møtt med nøktern skepsis. Det ble uttrykt bekymring for effektene på både dyrehelse, produksjonskvalitet og forutsigbarhet, og spørsmål om tiltaket er tilstrekkelig faglig forankret og vurdert opp mot matsikkerheten i landet.

Framtid i spill

Møtet ute på tunet i Tydal var ikke et valgkampmøte, men det var liten tvil om at det som ble diskutert har politisk sprengkraft. Enten det gjelder jordbruksforhandlinger, investeringsstøtte eller klima- og miljøtiltak, er det stor avstand mellom ulike partier og retninger.

For bønder som Johnsen og Græsli er spørsmålet først og fremst praktisk: Vil det fortsatt være mulig å leve av matproduksjon – i fjellbygdene, med snøfulle vintre og små marginer?

Det er det som står på spill når politikerne diskuterer på Løvebakken. Og det var det som var bakgrunnen for engasjementet på Per-Hansagarden torsdag.