Full ansettelsesstopp og innkjøpsstopp i Selbu kommune

Selbyggen har sett brevet og stilt kommunedirektøren flere spørsmål om tiltakene. Les svarene fra Kipperberg lengre ned i saken.

Dette er tiltakene som er iverksatt med umiddelbar virkning:

• Ansettelsesstopp (hver enkelt leder vurderer konsekvenser og gir tilråding. Unntak fra dette skal godkjennes av kommunedirektør)
• Innkjøpsstopp
• Reduksjon av kurs og reisevirksomhet. Beskjed om å avbestille der det er mulig
• Reduksjon av bruk av overtid

Kommunedirektøren forklarer at overnevnte tiltak er minimumstiltak og at hver enhet i fellesskap må finne ut hva de kan bidra med, for eksempel hvilke oppgaver som må prioriteres og hvilke oppgaver som kan gjøres enklere.

Det er åtte år siden sist gang Selbu kommune måtte innføre ansettelsesstopp- og innkjøpsstopp. Årsaken den gang var at det budsjetterte utbyttet fra Selbu Energiverk ikke kom, og at disposisjonsfondet lå an til å bli tomt.

Den gang var det den nytilsatte kommunedirektøren Stig Roald Amundsen som på sin andre dag i jobben måtte sende ut en lignende e-post til kommunens ansatte. Dette fortalte han om i et intervju i Selbyggen i 2021.

Les også: – Selbu investerte i rett tid

– Det er ikke forsvarlig å sette oss i en slik situasjon

Kipperberg skriver at det er viktig å gjennomføre tiltakene nå, for å unngå en «svært krevende situasjon ved årsskiftet».

«Det stemmer at det i en del år nå har kommet en betydelig pluss på skatteinngangen helt på slutten av året. Og så har kommunen plutselig mye bedre økonomi enn hva som ble fryktet. Det gjør det vanskelig å ha tiltro til det ledelsen hevder er den økonomiske utfordringen. Det skjønner jeg. Økningen på slutten av året i fjor (2022) gjorde at vi hadde litt penger på sparekontoen/disposisjonsfondet ved starten av 2023. Det er derfor vi berger nå. Vi kan håpe at det skjer også på slutten av 2023, men prognosene fra Kommunenes sentralforbund/KS tyder ikke på det per i dag. Om vi ikke tar grep nå og prognosene slår til, så har vi en svært krevende situasjon ved årsskiftet. Dette er vanskelig å forklare enkelt og kort – jeg håper det ble forståelig. Det er ikke forsvarlig å sette oss i en slik situasjon».

– Vi må sammen se på hva vi kan gjøre for å holde oss friske

I brevet peker kommunedirekøren på sykefraværet i kommunen som en kostbar utfordring.

«Det koster i form av vikarinnleie, i form av overtid og i form av at flere ansatte blir slitne og kanskje også sykemeldte. Ingen ønsker å være syk, så vi skal ikke snakke ned noen for det. Vi må sammen se på hva vi kan gjøre for å holde oss friske og bidra til redusert sykefravær. Her må ansatte og ledere og ledere bli gode sammen. Jakt på de gode tiltakene i lag – ingen vinner på at vi skylder på hverandre. Vi lykkes kun sammen».

– Mye gjeld utfordrer oss

Kommunedirektøren sier at Selbu kommune nå venter spent på at regjeringen skal ta en beslutning om grunnrenteskatt.

«De grepene vi tar nå gjøres samtidig i mange kommuner rundt oss. Mange kommuner har langt større utfordringer enn hva vi har, Selbu kommune har mye gjeld i dag som utfordrer oss i noen år fremover. Dette fordi vi har gjort veldig viktige investeringer i skole og helsebygg. Investeringer vi ikke hadde klart å ta i dag. I Selbu har vi i motsetning til mange andre kommuner vekst i folketall og stor investeringsvilje. Det er viktig for både skatteinntekter og for tilgang på arbeidskraft. Men vi er også heldige som har inntekter fra grønn energi i form av utbytte på aksjer, salg av konsesjonskraft, og diverse beskatning av kraftprodusentene. Dere hører kanskje ofte i media diskusjoner om ‹grunnrenteskatt» – hvor mye av denne skal gå rett til kommunene. Vi venter spent på regjeringen skal ta endelig beslutning og at også dette skal bli en viktig inntekt for Selbu kommune fremover».

Innkalling til felles innsats

Avslutningsvis i brevet skriver Kipperberg at de økonomiske vanskelighetene kan være en anledning til å kjenne på fellesskap.

«Overskriften på dette infobrevet kunne like gjerne vært «innkalling til felles innsats». Dette fordi de gode løsningene og tiltakene finner vi best i fellesskap. Vi må løfte sammen og bruke dette som en anledning til å kjenne på fellesskap og det å bidra etter evne. Tusen takk for at dere står på sammen med deres leder og med meg!».

Dette svarer kommunedirektøren

Selbyggen har stilt kommunedirektøren flere spørsmål angående tiltakene.

– Hva forårsaket budsjettoverskridelse på 11 millioner? 

– Hovedårsaken er nok en kraftig pris og lønnsvekst. I tillegg til dette kommer at vinteren i vår varte uvanlig lenge og påførte kommunen økte utgifter til brøyting. Til sist så ser vi at det så langt i år har vært et større belegg på sykehjemmet enn hva det har vært tidligere år.

– Hva er det i denne overskridelsen kommunen ikke klarer å ha tiltak mot? 

– Det er jo nettopp tiltak vi iverksetter nå. Men det er klart at vi ikke klarer å ha tiltak mot alt, mye av dette vil nok resultere i et merforbruk i 2023.

– Basert på informasjonen om kommunens økonomi som kommer frem i brevet: hvordan har kommunen råd til å ansette en kommunikasjonsrådgiver?

– Hver gang en stilling blir ledig i kommunen så gjøres en grundig vurdering av om vi trenger en ny ressurs inn og hvilken kompetanse vi i så fall trenger for å løse oppgavene. Alle våre medarbeidere hører til en sektor eller en avdeling som sammen ivaretar en rekke oppgaver. Det betyr at samlet sett så må vi ha en kompetanse som gjør at vi utfyller hverandre, følger med på digital utvikling eller andre krav i nytt regelverk. Denne stillingen inngår i «HR og kommunikasjon» som også inkluderer Servicetorget. Her har det over tid blitt 1,5 stilling ledig og vi har brukt god tid på å lande på hvilke kompetanse vår nye kollega burde ha. Kommunen har mange krav på seg til å dele informasjon med innbyggere, til å gjøre informasjon tilgjengelig for synshemmede, til å kunne gi god informasjon om rettigheter og saksbehandling. For at vi skal kunne samhandle bedre og kanskje også mer moderne med våre brukere så kom vi til at det var denne kompetanse vi trenge denne gangen. Så stillingen er ikke ny eller medfører nye kostnader, det er bare at vi trenger å ha en annen kompetanse denne gangen. Den siste halve stillingen har vi satt på pause enn så lenge.

– Hva innebærer innkjøpsstopp? (Eksempel: gjelder det alt fra vaskekluter i barnehagen til nye iPad’er i skolen? 

– Det er slik at budsjettstyring er delegert ut til den enkelte sektor i kommunen. Hva det konkret bety for den enkelte enhet skal ikke jeg detaljstyre. Nødvendig materiell eller utstyr for å levere lovpålagte tjenester rammes ikke. En innkjøpsstopp betyr at vi stiller et ekstra spørsmålstegn ved alt vi kjøper inn; må jeg kjøpe dette eller klarer jeg det fint uten? Kan jeg utsette dette innkjøpet? Finnes det andre måter å løse dette på? Våre ansatte har opplevd dette et par runder tidligere de siste 10 årene og håndterte det på en utmerket måte.

– Gjelder reduksjon av kurs og reisevirksomhet for ledelsen i kommunen også? 

– Ja, her gjør vi ingen forskjeller. Jeg har selv meldt meg av en viktig konferanse nettopp. Men også her skal vi gjøre gode valg og dette er også delegert ned til en enkelte enhet. Mange kurs og konferanser er gratis og mange kan man delta på digitalt. Når deltakelse er lovpålagt,av stor betydning for å ivareta kommunens ansvar eller rolle så må vi selvsagt delta uansett.

– Hvor i kommunen er det ledelsen opplever overtidsbruken som mest prekær, og hvordan vil redusert bruk av overtid gå utover brukerne av kommunale tjenester? 

– Jeg tror nok at vi i liten grad har unødvendig overtid hos oss. Vi er faktisk helt avhengige av å ha fleksible ansatte som stiller på jobb når en kollega blir syk. Men også her så skal dette tiltaket utfordre våre ledere til å være litt ekstra på og vurdere nettopp det; kan vi la være å sette inn en vikar nå og skyve om på oppgaver, kan noe utsettes uten av det går ut over brukerne våre. 

– Dette er minimumstiltak, skriver du i brevet. Hva ville eventuelle maksimumsttiltak vært? 

– Dersom det skulle blitt tatt store grep som ville påvirket tjenestene kommunen leverer på så ville det vært en oppgave for administrasjonen og kommunestyret sammen. Nettopp det å ta grep for å holde budsjett er veldig viktig for å forebygge de store grepene. Dette er jo det som ligger i kommunedirektørens budsjettansvar.

– Rent konkret, hvilke konsekvenser ville det hatt å ikke innføre disse tiltakene? 

– Dere har jo sett brevet og der står det litt om konsekvensene. Disposisjonsfondet (litt forenklet sagt «sparekontoen/bufferkontoen») blir tomt. Det igjen vil kunne medføre at vi må ta større grep neste år. Kommuneloven pålegger oss forsvarlig økonomistyring, og det må vi vise at vi har.

– I brevet står det: «Det er ikke forsvarlig å sette oss i en slik situasjon». Hvem er det som ikke opptrer forsvarlig i et scenario uten tiltak? 

– Det er jeg som kommunedirektør som har det overordnede ansvaret for kommunens økonomi og dette er igjen delegert til sektorer og tjenesteområder. Men når utfordringene møter oss så er i ett lag som håndterer situasjonen sammen uten å peke på hva som er årsaken til utfordringen.

– Hva mener du ledere og ansatte skal gjøre konkret i hverdagen for å finne løsninger på sykefraværet? 

– Ja, dette er et stort spørsmål å skulle svare kort på. Og den eksperten som hadde quickfix på det ville nok blitt rik. Men fremfor alt så må vi ha det godt på jobb. Å bli sett og verdsatt tenker jeg er veldig viktig. Samme det å kjenne på at noen står sammen med deg i en krevende hverdag og at du ikke bærer alt alene. Jeg mener selvsagt at ledere er kjempeviktige i dette, men ledere kan ikke se alle hver dag og hele tiden. Vi som kollegaer er først og fremst de som må se hverandre, anerkjenne hverandre, være villige til å lære opp. I Selbu kommune har vi et sett med verdier vi som alle vi ansatte skal leve etter – dette mener jeg skal prege hvordan vi er som kollega. Vi snakker ofte om mobbing i skolen, men vi snakker sjelden om det på jobb. Inkluderer vi alle? Snakker jeg med deg eller om deg? For meg er det slik at med gode relasjoner på jobb så forebygger vi sykefravær. Så er det en annen ting vi må huske også. Jo eldre snittalderen på oss ansatte er jo mer sannsynlig er det at vi etter hvert har små og store plager som livet fører med seg. Det kan være knær som må skiftes, alvorlige sykdommer vi skal igjennom – dette gir sykefravær som på sett og vis også er en naturlig del av livet. Arbeidslivet må romme dette på en god måte. Vi ønsker at flere skal ut i jobb og at vi skal stå lenger i jobb – da blir det kanskje en del «naturlig» sykefravær som følger med det. Jeg tenker at det er det andre fraværet som er farlig for oss – det som handler om at vi ikke har det bra på jobb.

– Hvor lenge ser kommunen for seg at disse tiltakene skal vare? 

– Det tenker jeg nok skal vare en tid uten at jeg kan si hvor lenge. Tiltakene må håndteres med skjønn og fornuft. Og så blir det slik at noen kan skyves på en stund, men så blir det til at kjøpet må gjøres. Da må vi se på det.

– Hvis regjeringen tar en beslutning om grunnrenteskatt, hvor mye vil det lette trykket på økonomien for Sebu kommune?

– Det skulle jeg gjerne kunne svart på, men det avhenger av veldig mange faktorer. Pr i dag vet vi ikke.