Frykter gjedda kan ta knekken på ørretbestanden i Selbusjøen

– Jeg har i mange år ført nøyaktig statistikk over hvor mye fisk jeg har fått. Etter årets fiskesesong kunne jeg notere kun 2 ørreter, dette etter mange turer på strekningen fra Nea-osen, langs Vikaengene til Bersneset og til utløpet av Slindelva og videre rundt Hoøya. Før kunne jeg få mer enn nok fisk til to og tre middager på en slik runde, sier Evjemo.

Vendepunkt i 2012

– Rundt 2012 skjedde det noe, og etter da har det bare gått nedover.

– I dag kan vi kjøre denne strekningen uten så mye som et napp, sier Evjemo som også har trålet Selbusjøen med ekkolodd, dette med samme sørgelige resultat når det gjelder ørreten.

– Vi ser en og annen enkeltfisk på lokaliteter vi tidligere regnet som gode fiskeplasser, men det er snakk om et svært lite antall på noen få steder. Ut ifra det vi ser på ekkoloddet kan vi konkludere med at det enkelte steder så og si er tomt for ørret.

Derimot har han enkelte plasser kommet over enorme røyestimer, dette spesielt utenfor Bønnbenet mellom Amdal og Draksten.

– Kanskje er det håp for røya. Men mine erfaringer tilsier at ørretbestanden er blitt så hardt beskattet at det er all grunn til å rope varsko, konkluderer Evjemo.

En økologisk katastrofe

Når og hvordan gjedda kom til Selbusjøen strides de lærde om, men det begredelige faktum er at den er her og at mengden gjedde nå er så stor at den reduserer ørretbestanden, mener Evjemo og viser til en NINA-rapport fra 2012.

– Der skrives det at en liten og ubetydelig bestand av gjedde trolig har vært i Selbusjøen i flere tiår, og at denne bestanden har hatt en eksplosiv utvikling de siste 20 årene. Det er ingen tvil om at det stemmer, sier SINTEF- forskeren.

Han forteller at han fra 1970- tallet og utover var så heldig å få oppleve den årlige og sagnomsuste pilkinga etter røye på Selbusjøen og senere, hver eneste sommer, fisket med marklokker og oter og regelmessig med mark, sluk og flue ved utløpet av Nea, Slindelva og Renåelva.

– Vi tok aldri gjedde, ei heller hørte om noen andre som hadde tatt gjedde i Selbusjøen. Selv tok jeg min første gjedde ved utløpet av Slindelva i 2011, sier Evjemo.

– Sammen med utsettingen av mysis høsten i 1973, er gjedda den andre økologiske katastrofen som rammer Selbusjøen, mener han.

– Formerer seg enormt

– Det som bekymrer oss som fisker etter ørret mest, er gjeddas utrolige evne til å formere seg, forklarer han.

– En gjedde på 2 kilo kan legge opp mot 30000 egg, mens en tilsvarende stor ørret legger 2000 egg. I tillegg har ørreten i Selbusjøen dårlige gyteforhold på grunn av lav vannføring i flere elver, mens gjedda gyter grunt i stillestående vann. Gjedda vet også å ta for seg i matfatet; en gjedde på 10 kilo må ha spist 60 -70 kilo for å nå den vekten. Fagfolk jeg har snakket med tror at dette tallet kan være høyere, opp mot 100 kilo. Det er bedrøvelige tall som vi dessverre bare må akseptere, sier Evjemo.

Han har båten sin ved båthavna ved Vikaengene, og der har han i sommer truffet flere som forteller at det er svært lite fisk å få.

– De få ørretene de får er røde i kjøttet og store og fine, men samtidig fortelles det om oppsiktsvekkende lite småørret. Det underbygger teorien om gjedda som en rovfisk som tar alt den kan av yngel og småørret. De større ørretene klarer muligens å motstå angrepene fra gjedda. Men dersom formeringen av ørreten minskes eller stopper helt opp, er det jo like ille.

Gyteplassene for gjedda må tørrlegges

På spørsmål om hvilke tiltak som kan redusere og eventuelt utrydde gjeddebestanden i Selbusjøen, har forskeren bare ett forslag.

– Jeg har fått stor respons på en gjedde-artikkel som ble publisert i Selbyggen i fjor. De jeg har snakket med, konkluderer likens som jeg: Gjedda gyter på våren på stillestående og grunt vatn. Dersom sjøen da hadde blitt tappet ned 1–2 meter ei stund etter gytinga, ville det hatt tatt knekken på det meste av egga og nyklekte gjeddelarver.

– Det betyr at vi slutter oss til de anbefalinger som er beskrevet av Kjøsnes og Rustadbakken i rapporten «Gjedda som ny-introdusert art i Selbusjøen». For å redusere mengden gjedde i sjøen anbefaler de intensivt garnfiske og storruser ved gitte lokaliteter. Ikke minst foreslår de en kortvarig ned-tapping av sjøen på våren for å tørrlegge gyteområdene til gjedda. Dette kan redusere mengden, men vi blir aldri kvitt den. Jeg vet ikke om det er mulig, men kanskje er dette en sak for Selbusjøen grunneierlag, avslutter Jan Ove Evjemo.

Han opplyser at det i dag er gjedde i Torbergtjønna og Bustadtjønna i Klæbu, samt Litj Dragstsjø i Selbu, alle med avrenning til Selbusjøen. Disse sjøene bidrar med et mer eller mindre supplement av gjedde til den økende bestanden i Selbusjøen.