Fra hønsefrikassé til økonomilære:
Historien om husmorskolen i Selbu

De første Husmorskolene i Norge oppsto på 1860-tallet, den gang som klare paralleller til landbruksskolene for guttene. Husarbeidet ble ansett som viktig for å bekjempe folkesykdommer og for å forbedre familiens kår og livssituasjon i by og bygd, blant både fattige og rike.

Vi vet det ble undervist i husmorfag i Selbu fra 1967 til 1969. Den gang var det den ambulerende skolen Sør-Trøndelag flyttbare Husmorskole som stod for organiseringen, og undervisningen foregikk ved Vikvarvet skole. Til tross for dette blir det nok riktig å si at historien om Husmorskolen, som del av Selbu videregående, startet seks år senere, i 1975.

Endring i planene

I 1973 bosatte Ingulv- og Sigrid Juul Røset seg i Selbu. Med på lasset hadde de tre barn, og planen var at Ingulv skulle arbeide, mens Sigrid tok vare på hjem og barn. Det skulle gå mindre enn et halv år før det ble endring i de planene.

– Kort tid etter vi kom til Selbu ble jeg oppringt av Reidar Morset. Morset var skolesjef i Selbu da, og han hadde, sammen med Sør-Trøndelag flyttbare fagskole i husstell, avtalt at det skulle avholdes halvårskurs i Selbu, våren -74. Utfordringen var bare den at de manglet rektor, og det var i det ærendet Morset ringte meg. Det endte med at Ingulv og jeg skaffet oss hushjelp, og få måneder senere startet vårkurset ved Vikvarvet skole, med meg som rektor, forteller Røset.

Det ble avholdt to halvårskurs under "Sør-Trøndelag flyttbare" i Selbu i 1974. Ett på våren. Ett på høsten. Begge med Røset som rektor.
Høsten 1975 ble husmorskolen en fast del av Bell videregående skole, det første året som filialklasse under Trondheim fagskole i husstell, siden som en fullverdig del av Bell videregående.

– Det var først når Bell videregående ble opprettet at kjellerlokalene ved ungdomsskolen ble tatt i bruk, og der hadde vi tilhold frem til Husmorskolen ble lagt ned i 1986, sier Røset.

– Noe det burde vært undervist i også i dag

– Å skulle gå et år på husmorskole virker nok fjernt for folk i dag. Hva var tanken bak utdanningen, og hva lærte elevene?

– Likestillingskampen var kommet langt den gang, så når elevene gikk husmorskole var det nok først og fremst fordi det var "kjekt å lære", fremfor å være tenkt som en fullstendig utdanning. Mange av elevene gikk "kombinert-klasser", hvor en etter to år hadde eksamen fra ettårig husmorskole, samt 1. klasse i gymnaset. Mange fortsatte utdanningen på Ringve gymnas etter husmorskolen, hvor de tok artium, sier Røset.

Fagene det ble undervist i var ernæringslære, helselære, spedbarnsstell, familiekunnskap, økonomilære, arbeids/redskapslære, tekstillære, boliglære, mat/kjøkkenstell, vask og stell av tekstiler, fysikk/kjemi og hygiene. Røset innrømmer at mange av disse fagene trolig er "utgått på dato" i dag, spesielt med tanke på den teknologiske utviklingen de senere år. Men et fag skulle hun gjerne sett mer av også i dagens skole:

– Min store kjepphest var økonomi og forbrukerlære, og det tror jeg gjerne skulle blitt tatt inn som fag også i dagens skole. Å undervise i det var et initiativ jeg tok selv, og her ser du læreboka jeg brukte. 

Røset blar opp i en skrivebok fylt opp av egne håndskrevne notater.

– Her kan vi lese: en av de første hjemmeoppgavene elevene fikk var å finne ut hva et alminnelig utstyrt kjøkken kostet. De lagde lister, og noterte ned alt fra bestikk til grytekluter og kasseroller. Deretter tok vi med klassen til Samvirkelaget, hvor butikkdamen Tangen hjalp oss å finne varene, samt prisen på de. Jeg husker at elevene ble forskrekket over hva alt kostet, humrer Røset.

En verdifull lærepenge

Matlaging var en vesentlig del av undervisningen, og i en tid hvor kyllingfiletene ikke var å plukke vakumpakket fra frysedisken, var dette et fag med variert innhold.

– Under et av de første skoleårene skulle vi lære elevene å gjøre opp høner. Jeg husker vi var på besøk hos Sørensens bakeri, da rektor Selboe ringte og fortalte at det hadde blitt levert en kasse høns til skolen. Vi dyppet hønene i kokende vann, før de ble flådd. Deretter ble det tarmtrekking, før kjøttet ble tilberedt og lagd hønsefrikassé av.

Røset innrømmer at denne seansen ikke ble noen veldig suksess. Tarmtrekkingen medførte nemlig lukt av "død og fordervelse", noe som igjen første til at apetitten blant elevene var noe laber når frikasséen skulle fortæres på slutten av skoledagen.

– Ved neste skoleår lagde elevene hønsefrikasséen på våren, med kjøtt fra fryseren. Ribbing og tarmtrekk ble det opplæring i senere i skoleåret. Det ble en verdifull lærepenge, humrer Røset.

Husstell som fag

Husstell var også en viktig del av undervisningen. Da det ikke eksisterte "spesialrom" ved ungdomsskolen, og klasserommene i stor grad var innredet med Respatex, ble løsningen å ta med elevene hjem til lærerne for den praktiske opplæringen.

– Husstell var et omfattende fag. Elevene lærte å vaske gulv, vegger, vinduer og møbler av ulike treslag. Stell av gardiner og puter, klær og skotøy var pensum, samt pussing av sølv, og stell av bruksting i heimen, forteller Røset.

Ekskursjoner

Det ble også gjennomført ekskursjoner med elevene, til Nidar sjokoladefabrikk blant annet, men også til søppeldeponiet på Hegstad i Trondheim. 

– Jeg husker vi reiste til Hegstad for å gi elevene innblikk i hvor mye som ble kastet rundt omkring. Det ble en øyeåpner for mange. Mens vi var der kom en varebil og tippet av et helt lass med klær. Vi snakket med de ansatte, og fikk tillatelse til å ta med oss noe av det tilbake til skolen. Det var pene klær, mange bortimot ubrukt. Tora Hilmo var faglærer i tekstillære, hun var meget dyktig, og var en mester i omsøm. Av skjorter vi fikk i Trondheim, sydde elevene flotte barneklær, forteller Røset. 

Lærerne

I tillegg til rektor Røset og Tora Hilmo (som underviste i håndarbeid), hadde husmorskolen i Selbu flere lærere gjennom årene. Ved den flyttbare husmorskolen i Vikvarvet underviste Mari Rognebakke (helsestell), Hildor Bech (matfag), Randi Helen Myren (formingslærer) og Kåre Velle Høyem (prest i Selbu, underviste i familielære). 
Mens husmorskolen var en del av Bell videregående underviste også Marit Alvik Aftret, Bodil Korsvold og Liv Svanhild Stokke der. Aftret underviste kombinert-klassene i husstell, Korsvold samtlige klasser i helsestell og familiekunnskap, og Stokke i tekstillære.

En epoke ble avsluttet

Ut over 80-tallet opplevde Røset at helsen begynte å svikte. Hun ble av legen anbefalt å pensjonere seg - og slik ble det. Det ble forsøkt å skaffe arvtakere til stillingen som hovedlærer, men da dette ikke førte fram, ble husmorskole-elevene som ble uteksaminert sommeren -86 de siste.

Med nedleggelsen i 1986 ble en epoke i bygdas skolehistorie avsluttet, men sporene etter husmorskolen lever videre i generasjonene som fikk sin skolering der. Selv om utdanningen i dag kan virke fjern, vitner historien om en tid da kunnskap om hjem og hushold ble ansett som avgjørende for både helse og trivsel.

– Jeg har et rikholdig fotoalbum fra husmorskolen, og gode minner strømmer på når jeg sitter og blar i det. Når min tid er omme skal skolen få albumet. Jeg føler meg virkelig rik på opplevelser fra disse årene, og husmorskolen i Selbu vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt, avslutter Røset.