«Fra 3. plass og ned til 15. plass. Slå den!»

Dette er et leserinnlegg som gjenspeiler skribentens mening.

Da er valget over – og vinnere og tapere kåres, applauderes – eller forbigås i stillhet. Helst det siste med tanke på taperne. Undertegnede ble i særklasse en stor taper. Jeg sto på en 3. plass på «min liste» – ønsket ikke å bli kumulert – og ville ha velgernes dom. Og det fikk jeg til gangs: fra 3. plass og ned til 15. plass. Slå den! 

Jeg har nok lenge vært klar over at jeg har vært/er en stor utfordring for «mine» velgere: kritisk til økt skuterkjøring i utmarka, stilt spørsmål til utviklingen i Selbu sentrum, kritisk til økt hyttebygging i beiteareal, og også helt sikkert flere forhold som jeg per nå ikke husker.  Alt dette står jeg selvfølgelig fremdeles for. Har sikkert sagt noe dumt fra talerstolen i kommunestyret også. 

Så da får en tilbakemelding – det er demokrati i praksis. Og her må jeg ikke misforstås: demokratiet er det beste vi har – da har alle mulighet til å påvirke hvem som skal bestemme – i dette tilfelle i vår kommune.

Men min erfaring nå kan kanskje gi en ettertanke for våre nye folkevalgte – muligens særlig kvinnene. Dersom du ønsker en lang og «trivelig» karriere i politikken: ikke utfordre for mye – ikke vær for synlig og ikke vær for bestemt – vær «rund i kantene» og helst bry deg mest om de «myke verdiene» – da risikerer du minst.

Jeg har lenge vært bekymret for utviklingen i klimaet, belastningen på naturen og miljøet, samt en bærekraftig utvikling inklusive gjenbruk. Men konsekvensene her har Selbu hittil vært forskånet for i stor grad, og da blir dessverre ikke dette et tema som selbyggene er særlig opptatt av. Men frem i tid vil også Selbu få se disse konsekvensene tror jeg – dersom ignoreringen fortsetter. Foreløpig så trumfer de økonomiske interessene.

Jeg er også svært opptatt av ivaretakelsen av Selbu sin kulturarv.  Og her har jeg helt sikkert vært for synlig, for insisterende og for egenrådig. Noe som alt i alt blir for mye for mange.  Men ivaretakelsen av vår kulturarv og å støtte opp om det frivillige arbeidet her er etter min mening så viktig. Både for Selbu som bygd og for innbyggere og besøkende. Selv om det muligens er av marginal interesse for mange. Så kan vi gjerne være uenig i hvordan dette skal ivaretas.

Avslutningsvis vil jeg ønske de nye folkevalgte lykke til – og håper at «gammelordførernes» oppfordring om samarbeid også gjelder overfor de som utgjør såkalte «kritiske røster».  Jeg tror at Selbusamfunnet på sikt vil tjene på det.