Forslag om å styrke helsesektoren med 1 million ble nedstemt: – Merkelig
SV og Senterpartiet undrer seg over at flertallspartiene stemte ned forslaget om å strekke ut en hjelpende hånd til en helsesektor som må gjennom kutt.
I november ble det kjent at kommunedirektøren anbefalte flere kutt i helse- og omsorgssektoren for neste års budsjett. Forslaget innebar blant annet å kutte inntil fem årsverk på sykehjemmet.
Formannskapet gikk imidlertid inn for å justere dette til å gjelde inn til tre årsverk. Et samlet kommunestyre gikk 9. desember også inn for dette.
Ville øremerke million
I samme kommunestyremøte kom Åsmund Sjøberg (SV) med forslag om å tilføre helse- og omsorgssektoren 1 million kroner. Midlene foreslo han at skulle belastes fra disposisjonsfondet, og øremerkes lovpålagte tjenester innen sektoren.
Bakgrunnen for forslaget var det økte handlingsrommet Selbu kommune fikk som følge av tilleggsbevilgninger fra staten.
Sjøbergs forslag fikk støtte fra Senterpartiet, men falt likevel med 11 mot 14 stemmer.
– Stikk i strid med regjeringens formål
Dette reagerer både SV og Senterpartiet på.
– Det har vært et stort fokus på hvor viktig regjeringens «redningspakke» til kommunene var også for Selbu. Likevel så ønsker ikke de styrende partiene i Selbu å bruke mer enn ca halvparten av de 3,2 millionene vi fikk tildelt. Fremfor å styrke offentlige tjenester innen en hardt prøvet helsesektor valgte flertallet å sette halvparten av pengene på kommunens sparekonto – stikk i strid med regjeringens formål med midlene de ga kommunene, sier Sjøberg til Selbyggen.
Han mener én million ekstra kunne utgjort en vesentlig forskjell for mange.
– Men dette sier altså flertallspartiene nei til. En kan jo undres om flertallets reelle problem i dette tilfellet er at forslaget kom fra SV og Sp, for jeg tror egentlig at samtlige kommunestyrerepresentanter vet at helsesektoren kunne trengte denne ekstra millionen umiddelbart.
6,7 millioner i økt handlingsrom
Senterpartiet støttet forslaget til Sjøberg. Thomas Engan (Sp) forklarer litt om bakgrunnen for hvorfor.
– Etter vi politikere ble fremlagt et nokså stramt budsjett for 2025, er det kommet flere ekstrabevilgninger som har gitt oss et større handlingsrom. Som et tiltak for å hjelpe en trang økonomi i kommune-Norge, fikk Selbu kommune 3,2 millioner i ekstrabevilgninger fra staten. I tillegg fant lokalpolitikerne 3,5 millioner ved å justere minimumsavdragene i budsjettet for 2025. Dette gir oss til sammen 6,7 millioner i ekstra handlingsrom. For oss ble det da naturlig å øremerke disse pengene til helse, som sammen med oppvekst er en viktig og for tiden presset sektor.
I tillegg til de nevnte 6,7 millionene, ble det under det statlige budsjettforliket mellom regjeringen og SV bestemt å bevilge ekstra midler til oppvekstsektoren. Dette resulterte i 830 000 kroner til oppvekstsektoren i Selbu. I tillegg fremmet Lars Sletne (Ap) på vegne av posisjonen et forslag om å bevilge 850 000 ekstra, på grunn av mange inneværende søknader om barnehageplasser i Selbu.
– Dette betyr at oppvekstsektoren i Selbu får bevilget 1,68 millioner ekstra utover det opprinnelige budsjettforslaget, noe som er gledelig. Da synes vi i opposisjonen det er naturlig å også styrke helsesektoren, sier Engan.
Sikker på at pengene ville blitt forvaltet forsvarlig
Engan påpeker at den foreslåtte millionen skulle øremerkes lovpålagte tjenester, og at politikerne har stor tillit til at ledelsen i helsesektoren ville forvaltet pengene forsvarlig:
– Fra Senterpartiets side er det viktig å påpeke at den ekstra millionen ikke skulle være noen sovepute for helsesektoren. Vi vet derimot at forholdene i helsetjenesten kan forandre seg raskt, og at ekstra midler da kan bli nødvendig for å opprettholde et forsvarlig tilbud. Litt av essensen bak innstillingen, er at helsesektoren ikke ville måtte vente på politisk behandling av saken, om et behov for mer midler ville oppstått.
Åsmund Sjøberg kommer med et stikk mot posisjonen:
– Det slås stort opp fra Ap at man har klart å finne ekstra midler gjennom avansert regnskapsføring når det kommer til avskrivninger. Dersom det er tilfelle at man har «funnet» nye kroner så er det merkelig at ikke dette skal komme innbyggerne til gode gjennom å bruke midlene på bedre offentlige tjenester. Har det vært så mye styr omkring dette bare for at midlene skal gjemmes vekk, spør Sjøberg retorisk.
– Grei avgjørelse
Marit Evjen Hernes er sektorsjef for helse- og omsorg i Selbu kommune. Hva tenker egentlig hun om at flertallet ikke ønsket å bevilge én million ekstra?
– Jeg tenker først og fremst at det er en helt grei avgjørelse. Sjansen for at helse- og omsorg har behov for å be om justert budsjett i løpet av 2025, er ganske stor. Om det skulle skje noe som blir ekstra ressurskrevende for oss neste år, er det like greit for politikerne å ha noen kroner å gå på når vi har behov for justert budsjett, sier Hernes.
– Så det føles ikke som om dere her «mister» 1 million?
– Det er opp til politikerne hva de ønsker å bruke den millionen til. Sjansen for at vi i helsesektoren må be om justert budsjett på grunn av uforutsette utgifter som vi ikke visste om da vi la budsjettet, er ganske stor, gjentar Hernes.
– Hva hadde dere gjort hvis dere hadde fått den millionen?
– Da hadde vi uansett prøvd å nå målene som vi har satt oss i forhold til budsjettet som er lagt. Vi hadde nok satt av pengene til uforutsette hendelser, for så å ikke be om justert budsjett.
Selbu Ap: – Har ingen betydning
Artikkel oppdatert 18. desember kl 08.42:
Selbyggen ga Selbu Ap og Selbu Høyre muligheten til å kommentere Sjøbergs kritikk mot posisjonen. Høyre har ikke svart, men i en e-post skriver Tanja Fuglem (Ap) følgende:
«Hvem som står som forslagsstiller bak forslag i kommunestyret har ingen betydning for posisjonen. Vi behandler alle forslag på lik linje, og det er opp til den enkelte representant å velge om man vil støtte forslaget eller ikke.
Ekstra midler fra staten tilført kommunesektoren bør brukes på tjenester ut mot innbyggerne. Vi vet at det kan oppstå uforutsette utgifter på flere sektorer i kommunen i løpet av et år. Derfor mener vi at det er fornuftig å sette noen av de ekstra midlene på fond inntil en vet hvor det oppstår behov for tilleggsbevilgninger».