Siden 2018 har det pågått et forskningsprosjekt i Nea. Nå er rapporten klar og den blir presentert på et møte på Granby Gård onsdag. Der blir også storørreten i Selbusjøen tema.
Prosjektet som har pågått i Nea har vært et svært grundig prosjekt som har tatt for seg alle sider av biologien i elva. Det er HydroCen, et forskningssenter med hovedoppgave å forske på vannkraft og vannveier for å optimalisere vannkraftproduksjon og miljø i regulerte vassdrag.
Best mulig forhold for fisk med minst mulig produksjonstap
Forskningen i HydroCen fokuserer på tekniske fagområder i synergi med økonomi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Senteret har definert fire fokusområder: vannvei og damkonstruksjoner, turbin og generatorer, marked og tjenester og miljødesign. NTNU er vertsinstitusjon og hovedforskningspartner i HydroCen sammen med SINTEF Energi og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Prosjektet i Nea har vært et miljødesignprosjekt, og det er strekningen mellom Hegsetdammen og Selbusjøen som har vært forskningsområde. HydroCen har knyttet til seg en rekke samarbeidspartnere, og Statkraft har som regulant bidratt til dette prosjektet. Et av målene var å finne ut hvordan leve- og gyteforholdene kan bedres med minst mulig tap av strømproduksjon.
Utforming av terskler er sentralt
-Vi har gjort noen konklusjoner, spesielt når det gjelder gyte- og overlevingsmuligheter for ørreten i Nea. Vi har sett at det er en veldig liten gytebestand og høy innavlsgrad hos ørreten i Nea. Det skyldes hovedsakelig tersklene som er bygget for å få vannspeil under lav vannføring. Tersklene, slik de er utformet, hindrer vandringsmulighetene for ørreten. Det var ikke uventet, men vi fikk det bevist gjennom dette prosjektet, som har gitt oss viktig kunnskap, sier forsker Line Elisabeth Sundt-Hansen i NINA.
Sundt Hansen skal sammen med prosjektleder Torbjørn Forseth presentere rapporten på Granby Gård.
-Vi har også sett på hvilke terskler det kan gjøres noe med, men noen må også beholdes. Vi vil legge frem forslag på hvordan disse kan endres for å få bedre vanngjennomstrømming og dermed også bedre oppvandringsmuligheter for ørreten. Dette vil også virke på forholdene for bunndyr i elva. Men vi trenger også områder som ikke fryser for å sikre overvintringsmuligheter for den fisken som ikke forlater Nea på vinteren, sier Sundt-Hansen.
Verdifullt kunnskapsgrunnlag
HydroCen-prosjektet har blant annet kartlagt hele elva for å finne områder som er egnet som gyteområder. I tillegg har de gått bredt ut for å kartlegge hvordan folk bruker og opplever elva og de tersklene som er der i dag, og hvordan de mener de vil oppleve elva med forskjellige endringer. De har også prøvd å finne hvordan Nea henger sammen med Selbusjøen og tilstøtende elver og bekker, med tanke på ørretens vandring og gyting. Rapporten vil også danne verdifullt kunnskapsgrunnlag når konsesjonsvilkårene for reguleringen av Nea nå skal revideres.
-Det er bra at den kunnskapen vi har fått frem blir brukt. Vi har fått frem hvordan tilstanden er og hvilke begrensninger vi kan gjøre noe med. Noen begrensninger kan også ligge i Selbusjøen så det må ses i sammenheng, sier Sundt-Hansen.
Første prosjekt i innlandselv
Nea har gjennom prosjektet vært et studievassdrag for miljødesign i innlandselver. Det er første gang et slikt prosjekt gjennomføres i en typisk ørretelv. Tidligere har det vært gjennomført tilsvarende forskning på miljødesign i lakseelver som munner ut i havet, til dels med stort hell.
-Det er forskjell på ørretelver og lakseelver. Ørreten ter seg annerledes enn laksen. Mens laksen må ut i havet etter endt gyting, så vil en del av ørreten forbli i elva. Det må tas hensyn til at til dels store individer overvintrer i elva, avslutter Line Elisabeth Sundt-Hansen.
Storørreten i Selbusjøen
Storørretstammen i Selbusjøen har også vært gjenstand for forskning, og sjøen er med i et overvåkingsprogram med tanke på storørret. Dette vil også bli viet oppmerksomhet på møtet. Seniorforsker Odd Terje Sandlund fra NINA vil orientere mer om tilstanden for storørreten i Selbusjøen.
