Folkehøgskolene mister viktige poeng: – Virker forhastet
Regjeringen foreslår å fjerne tilleggspoeng for fullføring av folkehøgskole. Samtidig beholdes ett tilleggspoeng for gjennomført verneplikt. Folkehøgskolerådet reagerer sterk på det de mener er forskjellsbehandling.
Publisert
Sist oppdatert
Fredag la regjeringen fram en rekke forslag til endringer i opptaksordningen for høyere utdanning.
En av endringene får betydning for unge som ønsker å gå på folkehøgskole. Tidligere har man fått to tilleggspoeng for denne utdanningen, men nå forsvinner begge disse poengene.
Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet, reagerer sterkt på dette.
– Hvis Forsvarets beholder ett tilleggspoeng må folkehøgskolene også beholde ett, mener Wøien.
– Avgjørende for å motvirke frafall
Intensjonen med endringene er ifølge regjeringen å legge til rette for at unge skal komme kjappere ut i sitt utdanningsløp. Men Wøien mener politikerne bør være minst like opptatt av at de unge fullfører løpet.
Tall fra SSB viser nemlig at én av fire studenter dropper ut av høyere utdanning og aldri fullfører.
Lederen i Folkehøgskolerådet peker i den forbindelse på en dansk studie som viser at tidligere folkehøgskoleelever i større grad fullfører høyere utdanning enn andre.
– Et år på folkehøgskole kan derfor være avgjørende for å motvirke det enorme frafallet i høyere utdanning, sier Tingelstad Wøien.
Rektor ved PMF: – Virker litt forhastet å ta disse valgene
Rektor ved Peder Morset folkehøgskole, Arild Moen, deler Folkehøgskolerådets syn på regjeringens forslag til endringer.
– Det virker litt forhastet å ta disse valgene med tanke på det frafallet som er både på videregående og på høyere utdanning. Selv om det finnes lite forskning på det, så tyder alle undersøkelser på at folkehøgskoleåret er et godt og viktig år som kan bidra til å finne ny giv og motivasjon mot høyskoleutdanning, sier Moen.
Rektoren sier det er vanskelig å forutsi hvilke konsekvenser endringene vil medføre, men er tydelig på at man mister en «gulrot» når poengene forsvinner.
– Alt tilsier at den gulroten kan være med på å avgjøre at man faktisk velger et år på folkehøgskole. Det er synd at man nå ser ut til å miste den prikken over i-en. Et samlet folkehøgskolelag frykter at rekrutteringen kan gå ned.
– Så et behov for å rydde opp
Marit Knutsdatter Strand (Sp) fra Stortingets utdannings- og forskningskomité sier til Selbyggen at tilleggspoengene kan ha hatt en rekrutterende effekt for folkehøgskoler.
– Men med formål om å rydde opp i opptakssystemet generelt, har vi sett et behov for å fjerne tilleggspoeng. For folkehøgskolenes del må vi da prate om rekruttering og tiltak på andre måter, sier Strand.
– Alle er vel ikke klare for å gå rett på høyere utdanning etter videregående?
– Nei, og det er det heller ikke alle som skal. En betydelig del av ungdomskullene bør på folkehøgskoler, men ikke alle. Også tenker jeg at egenverdien det har med å gå på folkehøgskole er kjempebra og verdifullt for den som gjør det, uavhengig av tilleggspoeng. Man får mye igjen som er verdifullt for høyere utdanning og arbeidslivet generelt, sier Strand og legger til:
– Jeg er ikke bekymret for at folk vil velge bort folkehøgskole selv om poenget forsvinner.
– Folkehøgskolerådet peker på dansk forskning som viser at elever som har gått på folkehøgskoler i større grad gjennomfører høyere utdanning enn de som ikke har gått på folkehøgskole. Er ikke det et argument for at tilleggspoeng bør beholdes?
– Det er et argument for at flere bør gå på folkehøgskole, tenker jeg. Det sier litt om hvor bra det er for å studieforberede studentene, så det er et signal i seg selv. Spesielt hvis de trenger litt mer motivasjon og mer påfyll av både sosialt og faglig slag, bør de gå på folkehøgskole. Så kan de studere og jobbe etterpå for å få plass på det studiet de ønsker seg, sier Strand.
P. S: Det er foreløpig usikkert når fjerningen av tilleggspoeng trer i kraft, men de fleste av regelendringene for opptak til høyere utdanning skjer fra tidligst 2027.
