FAU-lederen: – Skjønner ikke argumentet
Joakim Løvseth Elvenes, som selv har to barn i Dragsten barnehage, reagerer på flere av punktene i kommunedirektørens begrunnelse for anbefaling av nedleggelse.
Torsdag ble det kjent at kommunedirektøren i Selbu anbefaler politikerne å legge ned Dragsten barnehage.
FAU-leder Joakim Løvseth Elvenes er ikke sjokkert, men legger ikke skjul på at han er skuffet. Samtidig er det enkelte punkter i begrunnelsen der han mener kommunen tar feil.
– Jeg skjønner ikke argumentet og hva de baserer det på. Er det egne meninger? Har de spurt forskere? sier han og sikter til at utredningen hevder at barna i Dragsten barnehagen kan ha godt å bli en del av et større miljø.
– Mener de at en ettåring har behov for en stor og flott vennegjeng? Hva med nærhet, trygghet, faste forutsigbare rammer og lek? Leken er det mest sentrale når det kommer til barns utvikling, spesielt i denne alderen. Dette forslaget tar bort 10 døgn med leketid fra barna, sier Elvenes og peker på tidsbruken knyttet til kjøring dersom barnehagen blir lagt ned.
Han mener argumentet hadde vært mer valid dersom det var snakk om skolebarn.
– Vi opplever at barna våre er venner på tvers av alder også i bygda her. Fellesskapet de er en del av er mer enn bare barnehagen. Det sosiale miljøet til våre barn er godt nok når det tross alt er snakk om 5–6 unger i barnehagen (hadde det vært snakk om 2–3 ville argumentene vært bedre), 8 barn i barnehagealder i bygda og en hel haug med barn som er seks år og oppover. Senest i forrige uke hadde vår fireåring og toåring besøk av tre jenter som er syv år. Denne rapporten sier ingenting om hvor positivt lek på tvers av alder er. Kommunen kjenner ikke våre barn og vet heller ikke hvilket modningsnivå eller utviklingstrinn våre barn er i. Der er jo alle barn ulike.
Bekymret for konsekvenser av økt belastning
– Hva frykter dere mest dersom det blir nedleggelse?
– Vi frykter konsekvensene for hva den økte belastningen vil ha å si for barnas utvikling og læring, den lange kjøreveien (minst 1 time i bil hver dag), søvnproblematikk (soving i bil etter barnehagen), mer stress på barn, søsken og foreldre, og at barna blir kastet ut i Trondheim-systemet for barnehager.
Dersom barnehagen forsvinner, vil det by på store logistikkmessige utfordringer, forteller Elvenes.
– Vi er ulike foreldre med ulike arbeidssteder. Noen på Melhus, Trondheim, Malvik og Stjørdal. Vi får økt reisevei til jobb, kommer seinere hjem om dagen, må endre arbeidstid for at det passer åpningstider i f.eks. Solbakken (hvis det er det de skal ha som alternativ til oss), søsken må være hjemme alene lenger etter skoletid, og det kan hende vi må flytte siden det ikke ser ut som vi får det til å gå opp.
– Hva vil en nedleggelse bety for Draksten som lokalsamfunn?
– Vi frykter jo fraflytting og forgubbing. Vi frykter at det går fra å være ei grend med diversitet til å bli en gjeng med pensjonister som bor her. Jeg kan bare svare med utgangspunkt i meg selv på det siste. Vi hadde aldri flyttet til bygda uten en barnehage. Og ved nedleggelse vil det være naturlig for oss å flytte.
Skal møte politikerne
Den engasjerte forelderen har imidlertid ikke gitt opp kampen for å beholde barnehagen. Samme dag som møtet i hovedutvalget 19. november, skal han møte politikerne og fortelle hvorfor han og andre innbyggere i Draksten mener at barnehagetilbudet bør opprettholdes.
– Jeg er håpefull til at de klarer å se våre poenger, sier Elvenes.
Han reagerer for øvrig på at innbyggerne i grenda ble involvert sent i prosessen. Elvenes sikter til at det bare er få uker mellom det åpne grendemøtet som kommunen inviterte til i slutten av oktober, og til avgjørelsen faller i desember.
– Det er jeg kritisk til. Denne saken har de tydeligvis jobbet med over lengre tid, men vi får bare noen få uker til å si hva vi mener, sier Elvenes og avslutter med en bemerkning:
– Vi er ikke inne i noen nedadgående trend når det gjelder barnetall. Tvert imot ser det ut til å holde seg stabilt de neste to–tre årene. Jeg hører også rykter om et ungt par som er på vei inn i boligfeltet. Det er altså ikke så mørkt for verken barnehagen eller bygda som det noen ganger kan fremstilles. Hvis vi klarer å løfte blikket og tenke mer langsiktig, kan det være verdt å investere litt ekstra i noen år for å sikre framtida her.