Fastelavn – en tid for lek og fråtsing

Søndag er fastelavnssøndag. Fastelavn er tradisjonelt en tid for fest og fråtsing og skal minne om den kommende fastetiden. Men hvorfor feires egentlig fastelavn?

Ifølge den norske kirke kommer fastelavn fra det nedertyske ordet vastel-avent, som betyr «kvelden før fasten» og brukes om de tre dagene før fastetiden. Fasten er en påminnelse om Jesu 40 dager i ørkenen hvor han ble fristet av djevelen tre ganger. Fastetiden varer i 40 dager, fra askeonsdag til påskeaften, minus søndager som ikke er fastedager. Fastelavn faller alltid på en søndag.

Ifølge Professor emiritus Audun Dybdahl ved NTNU, ble det bestemt at alle (med noen få unntak) skulle faste i 40 dager i forkant av påsken da kristendommen kom til Norge. Fasten var streng, og inkluderte også seksuell avholdenhet. Derfor følte nok folk flest et behov for å slå seg løs i dagene før den strenge fasten (kilde: Store norske leksikon (SNL).

– Fra mange land hører vi om forskjellige leker, spill og opptog som fant sted på denne tiden. Karneval var en del av festlighetene noen steder. Selve ordet karneval kommer visstnok fra det latinske «carne vale» som betyr «farvel kjøtt». I fasten var det forbudt å spise kjøttmat, skriver han på sidene til SNL.

Dager for fråtsing

Fra gammel kristen tradisjon, var fastelavn opprinnelig en tredagers festperiode i dagene forut for fasten. I den norske kirkes katolske periode (før reformasjonen), innledet askeonsdag en 40 dagers faste.

Fastelavnssøndag
kalles også fleskesøndag, og dette var dagen for fråtsing, og skikken var flere steder at man spiste flesk og feit suppe med melboller. Noen steder kalles fastelavnssøndag også for bollesøndag, da det var vanlig å lage boller fylt med krem og av og til bær. Bollene er nok en rest av den gamle skikken der man skulle spise ekstra godt for å gjøre seg klar til å faste, og dermed kommer de ekstra mettende bollene inn. Det er også vanlig å servere berlinerboller og lauper i dagene før faste.

Blåmandag
var rett og slett dagen derpå. Ifølge professor emiritus Dybdahl kommer ordet av at tjenere i Tyskland fikk fri denne dagen for å komme seg etter søndagens karnevalsablegøyer. Han forteller at kosten tradisjonelt var knapp og mager denne dagen, for man skulle opparbeide seg matlyst til dagen etter. Forskjellige steder i landet kalles dagen også «sildmånda´n», «kørvmandag» og «svartmandag». I katolsk tradisjon begynte prestene fasten allerede denne dagen, og markerte dagen ved å legge en blå duk over alteret, og det kan også være opprinnelsen til navnet.

Feit-tirsdag
er som navnet tilsier, å feite seg riktig godt opp før fasteperioden. I indre bygder i Trøndelag het det, ifølge professoren, at det skulle være «sju matmål og kjøtt og flesk til flere mål». I Selbu og Tydal var det mange som spiste saltkjøtt og rotstappe, ofte servert med grovpølse og løksaus som tilbehør. Det var også tradisjon å servere ertesuppe, laget av kraften fra kjøttet ved siden av. Saltkjøttet kan være både fra svin, fårekjøtt og storfekjøtt.

Askeonsdag
var en av kirkeårets store botsdager, og betegnelsen kommer av at «angrende syndere fikk drysset aske over hodet eller påført et kors av aske i pannen», skriver Dybdahl i SNL. I dag markerer fortsatt noen kirkesamfunn askeonsdag, ved å ha en sotflekk i panna.

Hedenske skikker

Som så mye annet i kristendommen knyttes fastelavn også til hedenske, og til dels eldgamle, skikker. Fastelavn har blitt feiret i alle fall fra 1500-tallet, og historikere tror at denne erstattet hedenske vårskikker. Spesielt den hedenske vårfesten som henspilte til overgangen fra vinter til vår, hvor spirende greiner beseiret snø og istapper. Fra gammelt av ble det tent bål denne dagen, men i nordiske land har båltenningen blitt flyttet nærmere våren.

Fastelavnsriset er den best bevarte skikken fra hedenske ritualer, og ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Kvinner, dyr, marka og trær skulle få seg en omgang med riset, for på denne måten å vekke fruktbarheten. Overtroen var at bjerkeris som ikke hadde fått blader hadde fruktbarhetens kraft i seg. Til langt ut på 1800-tallet var fastelavnsriset en levende tradisjon, og ifølge wikipedia gjaldt det å stå tidlig opp denne dagen, for man kunne gi både foreldre og venner ris på senga før de sto opp på morgenen.

I kristen tradisjon kan fastelavnsriset ha sammenheng med at man skulle rise seg for å føle smerte i solidaritet med Jesus som fastet 40 dager i ørkenen.

I Norge er det enda i dag vanlig å hente inn greiner av bjørk for så å pynte disse med fjær. Etter krigen har fastelavnsris blitt solgt av Norske kvinners sanitetsforening.

Karneval

Karneval, Carnival, Fastelavn/Fastelovend/Vastenavond, Mardi Gras, Shrovetide. Kjært barn har mange navn, og karneval er en av de største feiringene over hele verden. I Tyskland er det noen dialekter som bruker ordene fastelavn og karneval om hverandre.

I flere land er fastelavnshelgen avslutning på karnevalet, og det mest kjente arrangeres i Rio de Janeiro, men det er store karneval i stort sett hele Latin-Amerika, samt Venezia, Tenerife og Luzern.

Karneval har lange tradisjoner og allerede i riktig gamle dager ble fastelavn i Norge markert med utkledning, våpenleker og sverddans. På 1800-tallet var karnevalsmarkeringer med maskerader og kunstnerkarneval gjennom hele 1800-tallet, en tradisjon som varte frem mot første verdenskrig. I den senere tid har det vært årlige ball og karneval i Oslo.  I dag markeres fastelavn i barnehagene med karneval, med kostymer og ansiktsmaling.

Fasten i dag

Fasten i Norge i dag er ikke særlig utbredd, men noen har skapt moderne tradisjoner, og bruker fasten til å ta en pause fra TV og internett. Noen avstår fra alkohol, tobakk og andre forlystelser, og noen spiser mindre eller ikke noe kjøtt i denne perioden. Ifølge Den norske kirke handler ikke fasten om ikke bare å spise, men om å rette oppmerksomheten mot Gud og å skjerpe sansene, få øye på menneskene rundt deg og se sitt eget liv.

Kilder: Dybdahl, Audun: fastelavn i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. februar 2021 / Den norske kirke / Wikipedia / Meny