Får anerkjennelse for sitt konsept: 
– Som balsam på åpne sår

Utmerkelsen går til gjengen bak «Når livet slår», og Selbyggen møtte de for å dele ut roser i Selbu kirke, som er det stedet der de fleste av disse kveldene blir arrangert. I begrunnelsen sier forslagsstillerne følgende:

«Vi vil gjerne at ukens rose tildeles dem som lager arrangementet " Når livet slår" i Selbu kirke. For veldig mange er disse kveldene som balsam på åpne sår eller vonde arr i hjertet. Gode tekster i kombinasjon med vakre toner skaper en etterlengtet følelse av å ikke være alene om å slite med livets ulike slag. Det er ro, stillhet, rom for alle slags følelser og en god følelse av fellesskap. TAKK til dere som lager disse stundene for alle som trenger dem», skriver de, som i denne artikkelen ønsker å være anonyme.

 – Så fint!

Maria Langli, Jovna Zakharias Dunfjell, Håvard Gullbrekken, Arnstein Græsli, Milla Elise Hammerhaug og Oda Cecilie Folde blir alle rørt når de får høre begrunnelsen. Lisbeth Sørflakne er også en viktig del av «gjengen». Hun var ikke til stede under utdelingen, men sier til avisa at hun ble veldig glad og takknemlig for oppmerksomheten.

– Så utrolig nært og fint, sier Langli.

– Det er veldig hyggelig at noen tenker på oss i disse banene. At vi klarer å gjøre noe med dette lille konseptet vårt, supplerer Dunfjell.

– Det å få en slik tilbakemelding på det vi skaper i lag her i kirka, det er godt. At man blir satt pris på og får litt anerkjennelse, og at det vises at det vi gjør betyr noe for andre. Det er veldig fint, sier Gullbrekken.

– Jeg tenker at det som står i begrunnelsen egentlig oppsummerer det som har vært målet vårt hele veien. Det skal være et pusterom, og et sted der både vi som fremfører noe, og de som sitter på benkene, møtes i et fellesskap uten forventninger og press, legger Folde til.

– Vi bruker jo en del tid på dette, og øver inn sanger for at vi skal klinge godt i lag, og da er det fint å vite at det vi velger å bruke fritid på også treffer andre, sier Græsli.

Milla Hammerhaug er den yngste i flokken, og er tydelig på at det varmer med en rose.

– Jeg syns det er fint at noe «så lite», kan bety så mye.

 Gjort det til sitt eget

Det er fire år siden arrangementet så dagens lys første gang, og det var Maria Langli som presenterte ideen for Sørflakne, og Hilde Guldseth, som da jobbet som prest i Selbu. Det var løst basert på et annet konsept hun hadde hørt om, men gjengen i Selbu har klart å gjøre «Når livet slår» til noe helt eget. I starten var det litt åpent rundt hvilke aktører som skulle være med fra gang til gang, men nå har de så og si blitt en fast gjeng. Det skjedde bare naturlig.

– Vi har holdt på en stund sammen nå, og vi vet at vi funker i lag. Vi skjønner både hvilke muligheter og begrensninger vi har, men syns vi får til mange flotte øyeblikk sammen, forteller Gullbrekken.

– Vi begynner å kjenne hverandre godt, og vi merker jeg at øvingstida har blitt effektivisert. Det er nesten litt intuitivt noen ganger, tilføyer Folde.

Konseptet har også bredd om seg forbi Selbus grenser. I fjor kom det en forespørsel fra Stjørdal menighet som ønsket å adoptere konseptet. De heter «Livshjelp i ord og toner», men er bygget på akkurat samme lest som opplegget i Selbu. Der også har det blitt et godt besøkt tilbud i kirka.

Plass til alle

Navnet er de også godt fornøyd med, for livet kan jo slå på så mange vis. Det trenger heller ikke være de største bølgene i livet som gjør at man trenger litt tid til avkobling og ettertanke.

– På alle stadier i livet kan det skje saker og ting av både større og mindre alvorlighetsgrad, og alle reagerer forskjellig på ting. Her er det i alle fall plass til alle følelser, både små og store, sier Gullbrekken.

 Gjengen er også enige om at kirka er et svært godt egnet sted for disse kveldene.

– Det er så fint at kirkerommet kan åpnes opp slik, og brukes. Å komme inn i ei kirke gir en helt egen type ro. Det tror jeg gjelder både om man er religiøs eller ikke, sier Folde.

– Og så må vi legge til at de musikerne vi har i bunn, i både Jovna og Arnstein, er helt avgjørende for at resultatet blir så bra, sier Gullbrekken, som også selv slenger på seg bassen på enkelte nummer.

 Avslutningsvis ønsker gjengen å takke forslagsstillerne for rosen.

– Dette er en fin anerkjennelse, og gir absolutt inspirasjon til å fortsette å arrangere. Så tusen takk!

-