Fant utfordringer i Selbusamfunnet: – Små grep kan gjøre en stor forskjell

Gjennom våren har de besøkt blant annet butikker, banken, apoteket, rådhuset, Selbuhallen og andre sentrale steder i bygda.

Konklusjonen er at Selbu er delvis tilrettelagt som demensvennlig samfunn.

– Vi fant mye som fungerer bra, men også flere ting som kan forbedres. Det trenger ikke være store tiltak før det blir mye enklere for folk å bruke tilbudene som finnes, sier elevene.

Så på bygda med nye øyne

Prosjektet startet etter jul, etter at elevene hadde arbeidet med temaet demens i undervisningen.

Selbu kommune skrev under på en avtale om å være et demensvennlig samfunn i 2017, og elevene ønsket å undersøke hvordan dette fungerer i praksis.

– Vi måtte prøve å se bygda gjennom øynene til mennesker som kan ha utfordringer med hukommelse eller andre former for kognitiv svikt. Det er ikke så enkelt som man kanskje tror, sier de.

For å gjennomføre undersøkelsen laget elevene egne skjema med spørsmål knyttet til universell utforming, tilgjengelighet, skilting og informasjon.

De vurderte blant annet om det er lett å finne fram, om innganger er tydelig merket, og om det finnes muligheter for å få hjelp dersom man står fast.

– Mange av tingene vi undersøkte er ting som de fleste av oss tar for gitt i hverdagen, sier Maria Borseth.

Tribunen ble et eksempel

I Selbuhallen fant elevene flere detaljer som kan skape utfordringer.

Blant annet pekte de på tribuneløsningen, som kan være vanskelig tilgjengelig for personer med redusert funksjonsevne eller orienteringsevne.

– Det som skjer er at de som av ulike årsaker ikke kommer seg opp på tribunen, blir sittende inne ved banen. Og er det da en herrekamp i håndball man skal se på, så vet man jo at det fort kan komme en ball fykende i retning trappa, forteller Gunhild Lien. 

De merket seg også forhold som høye terskler og plassering av brytere og funksjoner.

– Det var ikke nødvendigvis mange ting vi fant, men de tingene vi fant kan ha stor betydning for hvordan man opplever stedet og hvor enkelt det er å bruke det. Vi oppfordrer bedrifter til å sette seg inn i demenssykdommen for å kunne gi den hjelpen de har behov for, og hvordan de skal håndtere ulike situasjoner som kan oppstå, sier elevene.

De understreker at hensikten ikke har vært å lete etter feil, men å se hvordan små forbedringer kan gjøre hverdagen enklere.

Viktig med mennesker

Et annet viktig funn handler om betydningen av fysisk betjening.

Mange tjenester blir stadig mer digitale, men for personer med demens kan slike løsninger bli krevende.

– Det er viktig at det finnes noen å spørre. Mange er ikke vant til skjermer og digitale løsninger, og da kan det være avgjørende å møte et menneske som kan hjelpe, sier de.

Elevene peker på at dette ikke bare gjelder personer med demens.

– Det gjelder også mange eldre, personer med ulike funksjonsutfordringer og folk som ikke kjenner området eller systemene fra før.

Har lært mye

Lærer Mari Kirkhus mener prosjektet har gitt elevene verdifull erfaring.

– De har fått innsikt i hvordan hverdagen kan oppleves for mennesker med demens. Det har vært en viktig øvelse å prøve å sette seg inn i situasjoner som mange av oss aldri tenker over, sier hun.

For elevene har prosjektet gitt et nytt perspektiv på omgivelsene rundt dem.

– Vi har lært hvor vanskelig hverdagen kan være for mennesker med demens. Samtidig har vi sett at små grep kan gjøre en stor forskjell.

Selv om konklusjonen er at Selbu fortsatt har forbedringspotensial, er inntrykket først og fremst positivt.

– Mye fungerer bra. Men prosjektet har vist at det fortsatt finnes en del ting som kan gjøres for å gjøre Selbu enda mer demensvennlig, sier elevene.