Eugen klar for nye utfordringer – har tatt over bilberginga på Røros

– Det dukket opp en mulighet til å hive seg på, så da kjørte jeg på, sier Eugen Sørflakne.

På spørsmål om hvorfor han grep sjansen, svarer han: 

– Spennende. I all hovedsak fordi det er spennende. 

– Skjedde veldig fort

16. mars tok han offisielt over bilberginga i Røros-området fra Røros Auto, som tidligere drev bilberginga i distriktet. 

Arbeidets Rett omtalte overtakelsen først. 

Eugen opplyser at de har flyttet inn i lokaler som ligger sentralt på Røros. 

– Ting skjedde veldig fort. I løpet av en dag ble vi enige om overtakelsen, og jeg fikk 14 dager på å komme meg «opp og gå». Da papirene kom på plass og alt var i boks, rullet verden videre – enkelt og greit. Noen ganger er det slik at ting bare stemmer. 

Kjøpte utstyrsparken

Han forteller at det ikke er slik at man bare kan kjøpe en bergingskontrakt fra et annet selskap. 

– Vi ble derfor enige om at jeg kjøper utstyret og bilparken. Den består blant annet av to flatbiler (biler med platt som kan frakte havarerte biler) og en servicebil (pickup med vinsj foran og bak med startboostere og dirkesett). Servicebilen kan ikke frakte biler, men kan hjelpe til på stedet. Etter å ha vært i kontakt med bergingsselskapene er det nå klart at jeg vil kjøre for både for både Viking, NAF og REDGO på Røros, sier Eugen. 

Der blir Sørflakne Bensin & Service det eneste bilbergingsselskapet. 

– Det er bestandig konkurranse, for det er jo nabokommuner også, men lokalisert på Røros er det bare oss, bekrefter sjefen sjøl. 

Får med seg erfaren bilberger – skal også ansette en til

Med på laget har han også Kent Robert Berger, som har mange års erfaring fra bransjen gjennom Røros Auto. Berger vil nå kjøre for Sørflakne. 

– Det var fenomenalt å få med Kent over. Han er en positiv, hyggelig type med mye humor. Ikke minst synes han det er artig å hjelpe folk, finne gode løsninger og bidra til at noen får en bedre dag. Vi har litt samme syn på verden, smiler Eugen. 

Berger har vært bilberger i 12 år. 

– Han kjenner både jobben og folkene i området.

Sørflakne skal imidlertid ansatte nok en person. 

– For øyeblikket er jeg oppover annenhver uke og har vakt. Jeg reiser dit som regel på onsdag, og kommer hjem søndags kveld. Kent må ha litt avlastning han også. Men vi skal ansette en person til, for planen er å ha to personer fast på Røros. 

Men Eugen selv vil tilbringe en del tid på Røros uansett. 

– Jeg må oppover og se til at alt står bra til med de ansatte. I tillegg skal det jo være ferieavvikling og slikt, så det blir nok en del turer oppover. Jeg har ordnet meg med losji når jeg er på Røros. 

Bedre løsning for Stugudal

– I mange bransjer er det både nedbemanninger og konkurser. Dere gjør det motsatte og ekspanderer; hva tenker du om det? 

– Det er fryktelig artig, sier han og fortsetter: 

– Jeg håper den synergien med at vi er på begge sider av fjellet vil gi enda bedre løsninger, særlig for Stugudalen. Det er jo én time fra Selbu og til Stugudal, og én time fra Røros og til Stugudal. Hvis den ene er på et oppdrag, vil den andre kunne hive seg i bilen og kjøre. Da får vi utnyttet mannskapet vårt, og raskere hjulpet folk. 

– Så hvis du får motorstans i Stugudal, så kan det være at hjelpa kommer fra Røros? Det er vel trist for dem som vil treffe Eugen? 

– Jeg kan komme fra begge sidene jeg, men det er ikke sikkert jeg kommer fra begge sidene samtidig, ler Eugen. 

– Hva tenker du om oppdragsmengden i Røros-området, sammenlignet med Selbu og Tydal? 

– Det er ca. tre ganger så mange oppdrag på Røros som det er her. Det er ofte kaldere på Røros, og det er mange hytter i området. Det er ting som kan skape utfordringer. 

– Og hva sier du om utfordringer, Eugen? 

– Utfordringer er artige, for de kan løses!

– Ønsket meg mer skitvær

Siden han overtok i mars har han allerede rukket å gjennomføre en del oppdrag. Han fikk blant annet med seg påskehelga. 

– Jeg tilbrakte den på Røros da jeg hadde vakt der. Gunvor (datteren, journ.anm) hadde vakta i Neadalen. Vi landet alt på begge sider, sier han og fortsetter: 

– Det var en forholdsvis rolig påske. Det var rett og slett for mye bra vær. Jeg hadde ønsket meg mer skitvær! 

Grunnen til det oppsummerer han enkelt og greit: 

– Jeg synes det er fryktelig artig å være ute og hjelpe folk. Hvis været og føret er for bra, får jeg ikke hjulpet nok folk.