-En tung prosess

Ellen Overvik hadde jobbet som lærer ved Vikvarvet skole i 38 år da kommunestyret i Selbu vedtok å legge ned grendeskolene i Vikvarvet og Innbygda. I dag beskriver hun det som en tung og uverdig prosess.

-Siste skoledag ved Vikvarvet skole var 20.juni i 2006,men nedleggingsprosessen startet med et benkeforslag i kommunestyrets budsjettmøtefør jul i 2004. Nye Mebond skole var da vedtatt bygd for 160 elever. I tråd medbenkeforslaget, og uten noen som slags strukturdebatt og utredning på forhånd,ble antall elevplasser vedtatt utvidet til 200. For å fylle opp den nyebarneskolen på Bell måtte man dermed overføre elevene i Innbygda og Vikvarvetdit. At nedleggelsen av to velfungerende grendeskoler kunne skje som en følgeav et tilfeldig benkeforslag, er fortsatt vanskelig å komme over. Det var etslag i ansiktet på både foreldre og oss ansatte, sier Overvik som fortsatte somlærer ved nye Mebond skole i ett år før hun gikk av som pensjonist i 2007.

Ingen konsekvensutredning

Som i dagens aktuelle barneskolestrukturdebatt, var det ogsåden gangen økonomiske motiver som lå bak beslutningen om å samle elevene iInnbygda og Vikvarveet ved nye Mebond skole.

-Kommunens driftsutgifter måtte ned, men det var ingen analyserog konsekvensutredning i forkant.  Selvom vi etterspurte det, fikk vi aldri se noe regnskap som viste hvor myekommunen sparte på skolenedleggelsene, forteller Overvik.

-Ei sterk foreldregruppe sto på til gagns og krevde å fåfremlagt de nødvendige tallene, men det skjedde aldri. Fellesmøtene med denpolitiske og administrative ledelsen i kommunen førte heller ikke frem, sier Overviksom tror mange vonde følelser og slitasjen på foreldre og ansatte kunne ha værtunngått dersom det hadde vært en mer åpen og demokratisk prosess.

-I forhold til den dagsaktuelle situasjonen med atdriftsutgiftene på skolesektoren må ned og at Øverbygda skole nå står ifaresonen for nedleggelse, håper jeg virkelig politikerne i Selbu har lært, ogat de som blir berørt av eventuell skolenedleggelse denne gangen blir involvertog tatt med i prosessen på en god og verdig måte, sier Overvik.

Både tap og vinn

Ved skoleårets begynnelse høsten 2006, ble cirka 45elever fra Vikvarvet overflyttet til den nye skolen i Mebonden. Det medførtevinn for noen, men tap for andre, mener Overvik.

-Det ble et år med prøving og feiling, både sosialt ogfaglig. Både lærere og elever måtte tilpasse seg nye samarbeidsformer og grupperinger.Vi var tre fra Vikvarvet som fortsatte som lærere ved Mebond skole, og det trorjeg var bra for elevene som kjente oss godt fra før. Vi så at noen grudde seglitt, mens andre var spente og nysgjerrige. De fleste fant seg godt til retteog fikk fort nye venner, men det var også noen som kom bort i mengden, sier Overviksom ikke er tvil om at læringsutbyttet kan være minst like stort ved en litenskole som på en stor.

-Det viktigste fundamentet for meg som lærer er at hver enkelt elev blir sett. Jeg har alltid syntes at det er mye enklere å få til en god undervisning når du har oversikt og god kontakt med alle i klassen. På Bell fikk jeg prøvd meg ett år med tretti elever i klasserommet, og da skjønte jeg hvilken privilegert stilling vi lærerne ved Vikvarvet hadde vært i. Jeg ser jo at utviklingen mot sentralisering og større skoler tvinger seg fram, men selv vil jeg nok alltid være et vitnesbyrd for de små skolene, sier Ellen Overvik.

Les også Vil utrede oppvekstsenter