En solskinnshistorie med bismak?

Du leser nå et leserinnlegg, som gjenspeiler skribentenes mening.

I siste nummer av Selbyggen kan vi lese om tre sportsfiskere som har fått fin fisk i Nea.  Det er gledelig å få dokumentert at det fremdeles kan være slik.  På tampen av artikkelen uttaler de følgende.  «Vårt inntrykk er at Nea Elveeierlag og regulanten Statkraft tar godt vare på elva».  Med fare for at denne «solskinnshistorien» kan gi et feilaktig inntrykk av den totale tilstanden til elva; tillater jeg meg den frihet å helle litt malurt i begeret. 

Jeg har ved flere anledninger de seinere åra og seinest nå i påsken observert en svært lav vannstand i elva.  Elva har framstått som en steinørken kun med et lite bekkesikkel.  Dette gjelder særlig på strekningen mellom Flora og Rolset.  Jeg har tenkt at under slike betingelser kan verken fisk eller andre vannbaserte organismer leve.  I tillegg til at rognkorn og yngel kan strande på tørt land, vil det være en stor fare for at små kulper og kulper med lav vannføring bunnfryser under strenge kuldeperioder.  Det er over flere år foretatt såkalte avbøtende tiltak som etablering av terskler og graving av renner for at fisken skal sikres et minimum av vann.  Dessuten har det visstnok foregått mye spennende forskning med ulike aktører involvert.  All denne aktiviteten har selvfølgelig medført en betydelig kostnad.  Det enkle alternativet til nevnte aktivitet, og som vil løse problemet en gang for alle, er innføring av en minstevannføring som sikrer alt liv i elva levelige vilkår.  Men her igjen vil naturen tape fordi det lønner seg å ha full frihet til kraftproduksjon til en hver tid.  Til tross for at Statskraft har enorme økonomiske muskler og at A/S Norge går så det griner, kan vi altså ikke ta oss råd til litt raushet overfor naturen.  Selbu SV ønsker å arbeide for å innføre ei minstevannføring i Nea.  Det er en konsekvens av et valg om å ta naturen på alvor, og vi har ingen tid å miste.