En gang rødglødende kommunist, nå hjemvendt pensjonist og Ap-mann

(Fra Har du fyr? av Ola Bremnes) 

– Hvor er du nå, Torger Størseth? 

– Sammen med kona mi, Peggy, kjørte jeg opp fra Stjørdal for å tilbringe helga her på Myra i Innbygda, småbruket som jeg overtok etter foreldrene mine. Selv om vi vil beholde leiligheten vår på Stjørdal, blir vi snart fastboende selbygger. Fjøset og låven er revet og tomta gjort klar for en ny tilpasset bolig. Alle søknader er innvilget, og solide Selbufirma har fått byggeoppdraget. Så ringen er sluttet, og det er rett som du skriver, at lampa mi viste veg hjem.

– Når begynte den å lyse? 

– Hvis du tenker på det politiske engasjementet mitt, så kom det ganske tidlig. Jeg var 16 år da jeg meldte meg inn KU, det kommunistiske ungdomspartiet. Noen klassekamerater på realskolen gjorde det samme. Til sammen var vi vel en 6-7 ungdommer fra Selbu som var svært aktive i KU. Noen av oss gikk sammen på reformgymnaset på Ringve også og har holdt sammen hele livet. Fremdeles treffes vi flere ganger i året. Enkelte lærere på Ringve kalte oss Selbumafiaen, men vi gjorde aldri noe ulovlig.   

– Hvorfor akkurat KU? 

– Far satt i kommunestyret for NKP, og det var mye politikk hjemme hos oss.  Påvirkninga hjemmefra var sterk, og etter hvert ble jeg også opptatt av internasjonal politikk. Det året jeg gikk for presten, skrev jeg en oppgave om den amerikanske napalmbombinga i Vietnam, som jeg anså å være den største synden mot menneskeheten. Jeg studerte i Trondheim da Vietnam ble frigjort i 1975. Jeg kjenner ennå seiersrusen fra feiringa og føler fortsatt at det er min største politiske opplevelse.

– Når gikk du over til Arbeiderpartiet? 

– Med Mikhail Gorbatsjov kom ei ny tid i Sovjetunionen. Han snudde opp og ned på den politiske oppfatningen min, og jeg innså at jeg hadde tatt feil av flere ting, eksempelvis Stalinperioden. Jeg meldte meg ut av NKP i 1987, og da tok det ikke lang tid før jeg ble valgt inn som Ap- representant i kommunestyret i Hammerfest.   Kona mi er nordlending, og vi flyttet til Hammerfest i 1980. Det var meningen at vi skulle være der i to år, men de to åra ble til over 19. Det sier vel litt om hvor godt vi trivdes der. Det er 24 år siden vi flytta sørover igjen nå, men når vi besøker venner i Hammerfest, er det som vi aldri har vært borte. 

– Hvorfor forlot dere Hammerfest? 

– Det var først og fremst fordi jeg hadde overtatt eierskapet til Myra. Dessuten fikk både kona og jeg jobbene vi hadde søkt på. Hun i Trondheim og jeg rektorjobben ved Halsen ungdomsskole.  Eldstesønnen hadde begynt i militæret og er der fortsatt, og den yngste flyttet med oss til Stjørdal. Når han senere fikk to barn, har det vært viktig å være nær dem.  

– Du kan se tilbake på 38 år i skoleverket, de fleste av dem som rektor; hva er du mest stolt av?

– Det er utvilsomt at jeg satte i gang en face book- aksjon for å få gjeninnført minst ett praktisk valgfag i ungdomsskolen. Aksjonen fikk enorm oppslutning over hele landet, og et praktisk valgfag ble gjeninnført ei tid etter. Jeg har alltid vært opptatt av å se hver enkelt elev og mener at det er en menneskerett å få vise at en er flink til minst en ting. Bare for å ta et eksempel fra min egen oppvekst. Hver vår var det skolemesterskap i friidrett; jeg visste at jeg kom til å bli sist på 60-meteren, men at jeg sannsynligvis ville vinne kulestøt. Da var dagen reddet. 

– I høst takket du for deg etter to perioder i kommunestyret i Stjørdal. Kan det bli et comeback som politiker ved neste kommunevalg i Selbu? 

– Nei, da er jeg 75 år, og alt har en ende. Men det betyr ikke at jeg legger politikken på hylla. Livet mitt har bestått av å tenke politikk. Så lenge hodet er klart, kommer jeg til å fortsette med det.