«En byggenæring i krise»

Vi er nå inne i det 4. året med tilnærmet full stopp i byggenæringen. Det har dessverre medført mange konkurser, permitteringer, oppsigelser og tap av verdifull kompetanse i næringen. I tillegg har vi gjennom disse årene bygget opp et stort behov, spesielt på boligmarkedet. Dette vil fortsette hvis det ikke straks gjennomføres drastiske grep fra myndighetene.

Litt om bakgrunnen for dagens situasjon.

Under pandemien var byggeaktiviteten unormalt høy, noe som medførte at bransjen forventet en korreksjon på det de kommende årene. Men det er langt fra korreksjon til dagens situasjon. Det som gjør situasjonen spesiell er den vanvittige prisstigningen vi har hatt, spesielt på byggevarer, over 10% pr.år. Og 1 april kommer nye 10%. Det meste av byggevarer importeres eller påvirkes av priser hos våre handelspartnere. Mye av dette må tilskrives en historisk svak kronekurs, som har svekket seg ca 30% mot Euro siden 2021, bortsett fra noen svingninger som Trump har æren for.. Og alle vet at styringsrenten reguleres ut fra målsatt inflasjon fra Norges Bank.

Med en generell prisstigning på 3,2% siste år (inkl. strømstøtte), er det langt unna NB sitt mål om 2%, som er målet for rentekutt fra dagens styringsrente på 4%. Dette i sum har medført mer eller mindre full stopp i bla boligbyggingen, som man nå må tilbake til 1946 for å finne samme nivå. Dette skiller seg fra tidligere nedgangskonjunkturer da prisene gikk ned. Jeg har hele tiden ment at det i rike Norge skal være mulig for en vanlig familie med normal inntekt å finansiere egen bolig. De få ny-etablerende som bygger bolig nå, er i stor grad de som får hjelp av ressurssterke foreldre. Et lite paradoks for en sosialdemokratisk regjering. Trekker man sammenligningen mellom Norge og Sverige, så var gj.snitt m2-pris på ny bolig 50.000,- i Norge mot 32.000,- i Sverige, i 2025. Dette forklares med inflasjon og ikke minst at Sverige har enklere byggeregler og byråkrati. I tillegg er styringsrenten i Sverige pt 1,75%.

Dette burde gi norske myndigheter alvorlige bekymringer. Men da må man angripe kjernen i dette som er inflasjon, kronekurs og økende byråkrati. Så langt har man løst det med ekstraordinært gode lønnsoppgjør som skal sikre husfreden en stakket stund. Regjeringen har siden 2023 lovet alle bedre råd, og det motsatte har skjedd. Kanskje er det en ide og se på om man må endre den politiske kursen? Nå må det på plass tiltak, både på kort og lang sikt, før denne næringen blir helt rasert.

Kortsiktige tiltak vil kunne være: Øke permitteringsperioden fra 26 til 52 uker, for å unngå masseoppsigelser. Øke rammen til Husbanken betydelig som øremerkes Startlån for alle boligkjøpere. Gjeninnfør ordningen med Tilskudd for utleieboliger i kommunene, som ble innført av Solbergregjeringen i 2018, men fjernet av AP/SP i 2022. Det er nå vedtatt en betydelig opprusting av forsvaret. Mange byggeprosjekter skal gjennomføres og disse kan i mange tilfeller fremskyndes. Sist men ikke minst bør det offentlige igangsette/fremskynde planlagte byggeprosjekter, i stedet for at NAV betaler ut enorme summer til de som er ute av arbeidsmarkedet.

Langsiktige tiltak: Offentlig sektor må slankes betydelig. Sverige med 10 mill innbyggere har like mange ansatte i offentlig sektor som vi har. Byråkrati og regelverk må forenkles. Men dette tror jeg ikke vil skje uten at man blir enig om at statsbudsjettet ikke skal inneholde oljepenger, slik at man må prioritere som våre naboer. Da kan man heller øremerke oljepenger til fremtidige investeringer, som ruster oss for fremtiden. Skattetrykket må reduseres for alle. Ved et lavere skattetrykk vil også næringslivet kunne realisere sine investeringer i større grad enn i dag. Dette vil bidra til å styrke veksten i BNP som igjen bidrar til økt kronekurs og lavere inflasjon.

Etter 40 år i denne næringen er dette en situasjon jeg aldri har opplevd før. Det som bekymrer mest er den unormale kostnadsutviklingen. Jo, noe kan forklares med en urolig verden, men så lenge våre naboland ikke opplever de samme utfordringene, må vi se i større grad på intern styring. Nå har vi en historisk svak mindretallsregjering. Dette gir andre partier en glimrende mulighet til å fremme/gjennomføre nødvendige tiltak for denne næringen før det er for sent.