Eksperter om nytt banknavn:
– Risikabelt
å fjerne stedsnavnet

Den planlagte sammenslåingen av Selbu Sparebank og Hegra Sparebank har skapt debatt.

I intensjonsavtalen ble det kjent at den nye banken verken skal ha «Selbu» eller «Hegra» i navnet. Det fikk begeret til å renne over for flere. I Selbyggens spalter, og i sosiale medier, har bekymrede kunder og lokalpatrioter slått alarm de siste ukene.

Flere lurer på hvorfor man i det hele tatt skal velge en lokalbank hvis det lokale preget forsvinner fra navnet.

I den endelige fusjonsplanen som ble vedtatt av bankstyrene tidligere denne uka, er det imidlertid gjort en endring som kan påvirke hva navnet på den nye banken blir.

Nå står det ikke lenger noe om at «Hegra» eller «Selbu» ikke skal være med i navnet. 

– Intensjonsavtalen hadde en formulering som begrenset navnevalget, men den ligger ikke lenger til grunn i den endelige fusjonsavtalen, sier styreleder i Selbu Sparebank, Tor Øystein Mebust. 

Han fortsetter:

– Nå står vi friere, og det forplikter oss til å gjennomføre en profesjonell og grundig prosess for å finne et nytt navn. Vi har stor respekt for de følelsene som er knyttet til dagens banknavn, både i Selbu og i Hegra. Samtidig må vi velge et navn som er riktig for den nye, fusjonerte banken. Målet er å finne et navn som på en god måte gjenspeiler identitet, ambisjoner og hvordan banken skal fremstå i årene som kommer, sier styrelederen. 

Identitetsmarkører i oppløsning

Organisasjonspsykolog Knut Ivar Karevold har doktorgrad i atferdspsykologi og økonomisk psykologi. Han sier navnet på banken har stor betydning fordi det handler om både kultur og identitet i ei lita bygd. 

– Begge deler er jo kobla til virkeligheten og historien man har om stedet eller de som bor der. Jeg vil tro at det historisk sett var veldig stas å få sin egen sparebank i Selbu. Det var en bra ting for bygda at det kom en egen bank som ivaretok bygdas behov, sier Karevold, og fortsetter: 

– Før i tida var det kirka, postkontoret, skolen og banken som var tegnene på at man var ei ordentlig bygd. Hvis vi ser på verden rundt oss er det veldig mange av de gode, gamle fysiske identitetsmarkørene som er i oppløsning eller er helt borte. 

Karevold synes det er rart om Selbu Sparebank og Hegra Sparebank ofrer stedsnavnet i sine respektive banker. Ved å gjøre dette mener han at bankene blir mer som de store «identitetsløse bankene», som han kaller det. 

Enda verre blir det om bankene velger et «proft», men meningsløst navn, mener han. 

– Hvis du ser på Norge som helhet har vi mange eksempler på selskaper som har byttet til ord som egentlig ikke har noen mening, sier han og nevner eksemplene Televerket, som ble til Telenor, og NSB, som ble til Vy. 

– Hvis man finner på noe i den duren, for eksempel Sparebank XY, så sier det ingenting om hvem banken er. Det som tidligere har vært et meningsfullt ord blir borte.

Karevold nevner «Selbu Hegra Sparebank» eller «Hegra Selbu Sparebank» som eksempler på navn som hadde beholdt identiteten til begge bankene. 

– Du mener rett og slett at det er et feilgrep å ikke ha «Selbu» i navnet? 

– Jeg lurer i hvert fall på om de har tenkt nøye nok gjennom de negative konsekvensene, altså hva man går glipp av ved å ikke kalle det noe folk har gode følelser for. Det alle banker vil er jo at folk føler tilknytning til, og hører til banken. Selv om det er de samme folkene i banken, og det samme lokalet, så føles det annerledes når navnet byttes. 

Han minner om at det i dag er veldig lave kostnader for kunder å bytte bank og at det kan gjøres med et tastetrykk. 

– Når stedsnavnet forsvinner, så forsvinner også litt av identiteten til banken. 

Fusjoner lykkes ikke alltid

Per Morten Schiefloe er professor emeritus i sosiologi ved NTNU, og har jobbet med organisasjonsforskning i 50 år.  

Han forteller at det er gjort en del forskning på fusjonsprosesser. Resultatene er ganske tydelige. 

– 80 prosent mislykkes i å realisere den forventede verdien av fusjonen. Det er forskjellige årsaker til det, men det som ofte skjer er at man undervurderer kompleksiteten, både teknisk, økonomisk og sosialt, forklarer Schiefloe.

Han nevner datasystemer og administrative systemer som eksempler. Men det er ikke den viktigste grunnen. 

– Det som ofte er vanskeligst å få til, handler om det kulturelle og tradisjonsmessige, altså å overvinne dette med «oss og dem». Dette punktet blir ofte undervurdert, særlig hvis du har virksomheter med lange tradisjoner og intern stolthet. Dette byr ofte på veldig store utfordringer i organisasjoner, sier Schiefloe. 

«Sparebanken fin og flott»

Professoren mener det Selbu Sparebank gjør nå, er risikabelt. Han advarer om at banken risikerer et tap i markedsposisjonen dersom de fjerner et lokalt begrep.

– Hvis man bytter ut «Selbu Sparebank» med «Sparebanken fin og flott», mister banken sin lokale identifikasjon. Hvorfor skal du, hvis du vokser opp i Selbu eller Hegra, velge den banken da?

Schiefloe mener særlig lokalbanker ikke må undervurdere denne effekten. 

– Det er sterk konkurranse om bankkundene. En del av de mindre bankene kan jo ha problemer med å konkurrere på pris mot mer nettbaserte banker som har lavere driftskostnader. Det er nærliggende å tro at det blir lettere for kunder å velge Bulder Bank eller andre rene nettbaserte banker hvis en del av identiteten til lokalbanken forsvinner. Gamle kunder blir kanskje værende, men å få inn nye vil være mer utfordrende hvis du mister den lokale forankringa. 

Uoppfordret forteller Schiefloe hva han mener banken burde hete. 

– Jeg ville i hvert fall ha kalt det Hegra og Selbu Sparebank eller Selbu og Hegra Sparebank. Det mener jeg hadde vært det lureste. 

Tungt å svelge

Privatøkonom Hallgeir Kvadsheim mener det av og til kan det være fornuftig for to banker, som Selbu Sparebank og Hegra Sparebank, å slå seg sammen.

– Det har vært mange bankfusjoner de siste årene, og flere vil det jo bli. Det var jo for noen tiår siden hundrevis av sparebanker, mens de er blitt borte gjennom en kraftig sammenslåingsbølge, spesielt de siste 10-15 årene. Det kan være fornuftig med fusjon, både sett i fra revisorens ståsted, men kanskje også fra kundenes ståsted når du ser på de rene betingelsene.

– Men, sier Kvadsheim: 

– Så er det jo i tillegg andre ting som kan forsvinne når to banker slår seg sammen. Både fillialer, kulturer og ikke minst navnet. Det kan jo, og vil jo, være veldig tungt å svelge for en del bankkunder, sier Kvadsheim.

– Ikke endelig bestemt

Selbyggen spør styreleder Tor Øystein Mebust om han er overrasket over reaksjonene på at «Selbu» kan forsvinne fra banknavnet. 

– Vi synes det er både flott og naturlig at det er engasjement rundt navnet på den nye banken. Det viser at folk i Selbu og Tydal har en sterk tilknytning til lokalbanken sin, og slik skal det være, sier Mebust. 

Samtidig understreker han at navneprosessen ikke er avsluttet. 

– Uansett hvilket navn banken til slutt får, er det viktigste for kundene og lokalsamfunnene at dette fortsatt skal være en sterk lokalbank med lokal tilstedeværelse. Alle kontorer skal opprettholdes, alle ansatte blir med videre, og kundene vil fortsatt møte de samme kunderådgiverne som i dag. Målet med fusjonen er å bygge en større og sterkere lokalbank, som kan tilby bedre tjenester og gi mer tilbake til lokalsamfunnet i Selbu og Tydal.

– Handlet intensjonen om å ikke ta med Selbu eller Hegra i navnet om at dere ville holde døra åpen for flere banker inn i samarbeidet i fremtiden?

– Nei. Navneprosessen er ikke knyttet til planer om ytterligere fusjoner. Arbeidet med navn handler om å finne et navn som representerer den nye banken på en god måte, og det gjøres vurderinger knyttet til identitet, profil og hvordan banken skal framstå i årene som kommer, svarer styrelederen. 

– Vil ikke spekulere i det

Mens det i Selbu har kommet en del negative reaksjoner på navnebyttet, er tonen en annen i Hegra, skal vi tro banksjef i Hegra Sparebank, Arne Martin Laukvik. 

– De tilbakemeldingene jeg har fått, er at mange synes det er stilig at vi kan lage et nytt navn på en ny bank. I reisen mot den nye banken skal det nye navnet speile nettopp det at det er en ny bank. Jeg har egentlig bare fått udelt positive tilbakemeldinger fra lokalsamfunnet her, sier banksjefen i Hegra Sparebank.

Banksjefen understreker at de tradisjonsrike navnene på ingen måte forsvinner uavhengig av hva navnet på den nye banken blir.

– Vi etablerer stiftelser, Sparebankstiftelsen Hegra Sparebank og Sparebankstiftelsen Selbu Sparebank, som blir store eiere i den nye banken. Med alle egenskapene som ligger i en slik stiftelse, skal de gi tilbake til lokalsamfunnet.

– Men døra er ikke er helt lukket for muligheten til å inkludere «Selbu» og «Hegra» i navnet på selve banken heller?

– Vi jobber for å få til et godt navn på den nye banken, noe mer enn det vil jeg ikke si nå. 

– Bedre å sette i førersetet

Laukvik mener uansett at planene representerer en historisk milepæl for begge parter.

– Vi må evne å ta noen store beslutninger noen ganger, og styret og ledelsen tar en stor beslutning nå. Ingen av bankene har fusjonert før, så dette er nytt og riktig, sier banksjefen, og utdyper:

– Hvis vi tenker fremover, tror jeg det er mye bedre å sitte i førersetet og skape en ny bank, enn å ikke bli med på strukturendringene i bransjen, sier Laukvik, som er tiltenkt rollen som viseadministrerende banksjef i den nye banken. 

– Banksjefen har enormt mye makt

Finansprofessor Karin Thorburn ved Norges Handelshøyskole (NHH) sier til Selbyggen at hun har forståelse for at det foregår endringer i bankstrukturene lokalt.

– Banker har enorme storskala-fordeler. Det er vanskelig å være liten, for du har masse faste kostnader og det er vanskelig å være lønnsom om du er liten. 

– Enkelte reagerer på at det er den minste av de to bankene som blir den juridisk- og regnskapsmessige overtakende parten. Hvilke tanker har du om det? 

– Jeg tror ikke det har noen betydning. Det kan være av praktiske og teknologiske årsaker, som for eksempel at Hegra allerede er en del av Eika-alliansen. Det som har mest betydning er hvem som sitter i ledelsen fremover, og hvem som sitter i styret. Banksjefen i en sparebank har svært mye makt, sier Thorburn. 

Thorburn får støtte av Hallgeir Kvadsheim. 

– Det er ikke en kjempestor forskjell mellom bankene, det er kanskje et par milliarder i forvaltningskapital. Det er ikke nødvendigvis storebror og lillebror her. Jeg kan absolutt se poenget med at den den minste blir overtakende part, men slik er det ofte i denne typen sammenslåinger. Man gir litt, og man tar litt. 

For ordens skyld, det er administrerende banksjef i Selbu Sparebank, Espen Eriksen, som blir banksjef i den nye, sammenslåtte banken – det er bestemt i fusjonsavtalen. 

– Emosjonelt

– Nå blir jo hovedkontoret til Selbu Sparebank på Stjørdal, som ligger i en annen kommune. Folk som bor i vår kommune, syns jo det er trist. Det gjør noe med identitetsfølelsen, Karin Thorburn? 

– Ja, men jeg tenker det er utelukkende emosjonelt. Det viktige er jo å kunne tilby konkurransekraftige lån og konkurransekraftige tjenester. Hvis det hadde blitt for dyrt å være kunde i Selbu Sparebank ville flere uansett valgt noen av storbankene, som DNB eller Nordea. Det hadde heller ikke gagnet bygda. Så jeg tror det er en riktig utvikling. Jeg tenker at det er helt udramatisk. Vi må jo fortsette å utvikle samfunnene, og vi må være kostnadseffektive. Vi må følge med i tiden vi lever, det gjelder også for banker, sier Thorburn.