Latterbrøl i E-bygget

Latteren har ikke vært særlig fremtredende de siste årene med korona og nedstenging, testing i nesa og restriksjoner på de fleste områder. Og nå Putin. Det har ikke vært mye å flire av. Men endelig fikk vi slippe latteren løs. I E-bygget. Hos E-laget. Det gjorde godt.

Revykvelden, med fyrverkeriet Rakel Sivertsen på Selbus nye intimscene i Gammelcopen, eller E-laget, som det nå heter, sammen med den blide musikerdama, Marit Hammer, og ikke minst revyfenomenet fra Skatvalsrevyen, Terje Stamnes, fikk oss til å glemme både korona og Putin. Det skjedde så til grader at vi knapt klarte å sitte på stolen uten å ramle ned, og en bekjent i noe fremskreden prostataalder meldte at «bli det verre no, så pisse e ut me».

Deilig å få flire

Latterbrølene bølget gjennom rommet på intimteateret med et jordskjelvs intensitet, og poengene kom så tett at vi hiksta og tørka tårer midt i latterbølgene gang etter gang.

Det var en herlig aften der vi virkelig fikk føle igjen hvor deilig det er å flire, noe som også er nødvendig om vi skal overleve i den traurige verden vi lever i. Det gjorde forbanna godt, og slike latteropplevelser burde ha vært utskrevet til hele menneskeheten på blå resept.

Dagligdagse hendelser og følelser

Utgangspunktet for humoren som her ble presentert, var dagligdagse hendelser og følelser som nok de fleste av oss har snublet borti opptil flere ganger gjennom livet.  Som det å synge gamle barnesanger som ikke lenger er i tråd med dagens pedagogiske idealer. Bakrusens helvetesplager var det nok også flere i salen enn Rakel Sivertsen som kunne kjenne seg igjen i. 

Sydentur og trekkspillfestival

Terje Stamnes på Syden-tur med svigermor, er blitt en klassiker i revyverdenen, og ikke minst skatvalsbyggen som har truffet tydalinger på en særdeles fuktig trekkspillfestival. Vi har sett den flere ganger tidligere, men vi mener at vi flira enda mer av den denne gangen enn før. For ekte humor står seg, den surner ikke. Men kveldens beste nummer var likevel Terjes fremtreden som kjent Senterparti- dame fra Sogn, som med begeistring fortalte om «hytta» si. Her forekom ikke et ord «på kanten», men i publikums fantasi var nok dette rene pornografien. Det var genialt.

Scenesjarm og spilleglede

Alle de tre kunstnerne som var i aksjon skal få ros for glitrende sceneprestasjoner, stor scenesjarm, ekte spilleglede, talende kroppsspråk og uvanlig god og tydelig diksjon der de fikk fram teksten og poengene på en svært overbevisende måte. Også det var en fryd å oppleve. Det syntes også samtlige publikummere som spratt opp fra stolene i stående applaus da revyen var slutt. Det var en festkveld. Og som før nevnt: Den gjorde godt.