«Digitale tjenester utfordrer mennesker og natur i Neadalen»

Folket i Neadalen har sammen med et demokratiskt storsamfunn utviklet og formet bygda. Vi har fått et sterkt og åpent demokratisk fellesskap bygd på erfaringer, kunnskap og med mulighet til deltakelse, for de fleste. Vil dette fortsette?

De siste 15-20 år har datateknologien særskilt endret og påvirket samfunnet og skaffet oss mange smarte og viktige løsninger. Disse gir oss helt andre muligheter til å få, skape og gi informasjon, til å jobbe og ikke minst i å kommunisere. Og det påvirker hvordan vi tenker og handler.

De negative sosiale konsekvensene av algoritmer og Kunstig Intelligens (KI), blir alt tydeligere og mer alvorlige. De rammer oss i vår måte å opptre på, overfor hverandre. 

KI brukes blant annet til å kartlegge vår atferd på internett for å kunne bombardere oss med målrettet reklame. På så vis blir det som burde være et nyttig verktøy, også en skadegjører. Eller mer riktig, et våpen. Eller en trussel, når formålet bevisst er å styre vår atferd og samfunn i dataselskapenes ønskede retning. «Smart forretningsmessig ?!» sier kapitalisten, men ikke for folk flest. 

Gjennom abonnementer og uoversiktelige brukeravtaler binder de oss opp i kompliserte programmer det er vanskelig å komme ut av. Eller man er blitt avhengig av å bruke.

Noen av datateknologiens store eiere og drivere er ikke for et åpent og demokratisk samfunn, se eksempelvis Elon Musk og andre av Trumps støttespillere.

Internettet er blitt det digitale blodomløp i samfunnet vårt. Der risikerer vi å forgiftes av falske nyheter, politisk polarisering og utstrakte forsøk på digital kriminalitet. 

All denne trafikken formidles gjennom datasentere som i Tydal, som sluker 8 ganger (!) strømproduksjonen på Stokkfjellet 1+2. Det vil si strøm fra ca 250 vindturbiner.

Det er mer enn underlig at lokale politikere i Tydal og nasjonalt, stiller seg likegyldige til etablering og drift av datasentere, uten å kreve innsyn i hva de holder på med og står for. Spesielt når vi ser de negative sosiale konsekvensene og naturtapet dataindustrien forårsaker.

Fastlegen Westin i Tydal ser endringer i folkehelsa, så som dårlige digitale vaner, endret og manglende sosial kontakt og psykiske utfordringer, særskilt for de unge i bygda. Nrk rapporterte 23.10 om årets Ung undersøkelse. Der 2 av 3 mellom 15 og 25, sier de opplever større politisk polarisering. De anser at algoritmene bestemmer hva slags nyheter og meninger de får opp i feeden på sine digitale plattformer. 

Selbyggens leder 24.10 påpeker bekymring for bruk av AI, og at det gjør det vanskeligere for unge å skille ekte fra falske nyheter. Selbyggen poengterer essensen av de alvorlige negative sosiale konsekvensene av hvordan datateknologien former oss og fungerer.

Vi risikere å bli lurt og påvirket av all usikker informasjonsflyt. Som lett fører til oppgitthet og avmakt. Hvor vi i stedet gjemmer oss i våre «kaninhull», pleier vårt eget behag og tar en selfie. Og - vi slutter å snakke med de andre på venterommet eller bussen, der vi sitter og ser ned i telefonen. 

Når skal folk og politikere si ifra og tørre å gjøre noe med sammenhengene rundt de negative sosiale konsekvensene av datateknologien? Datagigantene har mye makt og påvirker oss og samfunnet vårt. De vil ha oss som kunder og vår natur som ressurs.

Det er en sammenheng mellom dataplattformene, etablering av datasentere, endrede og dårlige sosiale vaner blant folk og at vår natur ofres på Stokkfjellet og Garbergelva for at datagigantene skal profittere på oss og våre ressurser.