Det trengs handling raskt

Søker du på ordet «boligbransje» i Googles søkefelt skal du ikke bla langt ned på siden for å komme til ordet som er mest presserende for tiden, nemlig: KRISE.

Det er et treffende, men samtidig nedslående bilde av situasjonen i norsk bygge- og anleggsbransje. De siste tre årene har vært preget av en urovekkende rekke konkurser – både blant store, landsdekkende entreprenører og mindre, lokale aktører. Mange av dem har vært solide hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. Når de forsvinner, forsvinner ikke bare arbeidsplasser, men også kompetanse bygget opp gjennom tiår.

Konkursene kan ikke forklares med én enkelt årsak, men summen av flere negative faktorer. Kraftig prisvekst på materialer, usikkerhet i markedet og svakere kjøpekraft hos folk flest har lagt press på en allerede sårbar bransje. Over dette ligger utviklingen i styringsrenta som et tungt lokk. For boligkjøpere betyr det høyere lånekostnader. For bedriftene betyr det prosjekter som ikke blir lønnsomme, og dermed ikke påstartet.

Resultatet er et dramatisk fall i nybygging. Boligprosjekter settes på vent, regulerte tomter blir liggende brakk, og maskiner står stille. Dette rammer ikke bare entreprenørene. Når det bygges lite, blir det også færre boliger å velge mellom. For unge som skal inn på boligmarkedet, og for familier som trenger større plass, blir konsekvensen flere om benet og høyere priser. Samtidig svekkes kommunenes utviklingsmuligheter.

Byggebransjen er dessuten en motor i norsk økonomi. Tusenvis jobber direkte i næringen, men enda flere er indirekte avhengige av aktiviteten: leverandører, transportører, rådgivere, arkitekter og butikker. Utviklingen merkes langt utover selve byggebransjen.

Mange i bransjen mener regelverket har blitt så omfattende og detaljert at det bidrar til unødig høye byggekostnader, uten at kvaliteten nødvendigvis står i forhold til disse kostnadene.

Regjeringen har tidligere signalisert at den vil se på og forenkle regelverket. Det er positivt. Spørsmålet er om endringene kommer tidsnok. For hver måned med lav aktivitet forsvinner flere bedrifter, og flere fagfolk søker seg bort fra bransjen. Konsekvensene av en byggebransje i knestående er store – ikke bare for dem som jobber der, men for hele samfunnet. Her trengs det handling raskt.