Der ingen skulle tru at ein ungdom ville bu: – Jeg skal ta godt vare på Bromoen

Bromoen er en av de eldste husmannsplassene i Rolset-grenda i Selbu. Bosetningen her går tilbake til midten av 1700 -tallet, men siden først på 2000 - tallet er det ingen som har bodd fast her. En 25 år gammel stjørdaling ved navn Ole Kristian Lona Moa har forandret på det.

Ole Kristian er foreløpig alene i sitt rikeste rike på Bromoen. - Men hvem vet, kanskje kommer det en seterjente vandrende ut fra skogbrynet her en dag, smiler han lurt. Foto: Bodil Uthus
Publisert

– Søstera mi ønsket seg hytte i Selbu og spurte om vi skulle kjøpe ei sammen. Det syntes jeg var en god ide. Til slutt sto det mellom om ei hytte ved Øvre Slindvatnet og Bromoen. Da jeg kom hit første gangen en stille og fin høstdag i fjor, klarte jeg nesten ikke rive meg løs fra stedet. Jeg falt pladask, forteller Ole Kristian, som nå eier både småbruk og hytte i Selbu.

Ole Kristian Lona Moa; ung innflytter på historisk gårdstun. Foto: Bodil Uthus

– 300 års historie i veggene

– Hytta kjøpte søstera, svogeren og jeg sammen, men Bromoen er bare min. Den tidligere eieren, Inger Jørgensen, har vokst opp her og brukt stedet som feriested i alle år etter at hun flyttet ut i ung alder. Hun håpet å få selge til noen yngre som ville ta vare på husene og føre de rike tradisjonene fra Bromoen videre. En tre hundre års historie sitter i veggene her. Det er helt utrolig, sier Ole Kristian.

– Jeg skal gjøre mitt for å ikke skuffe Inger. Jeg føler meg rik som får eie et sted med historikk og bosetting fra Kvernfjell- og Kobberverkstiden i Selbu rundt 1730 - og fra virksomheten på en husmannsplass fra 1860.  Jeg er vant til å ta ansvar og vil ta godt vare på Bromoen.  

Stuelånet er fra 1860-årene, og Ole Kristian har allerede begynt å planlegge hvordan huset kan rehabiliteres uten å ødelegge arkitektur og den gamle byggestilen. Foto: Bodil Uthus

– Vil være mest mulig sjølhjulpen

Sjøl om Ole Kristian har bodd på Stjørdal siden han var11 år og gått både ungdomsskole og videregående skole der, er tilknytningen til jordbruk og natur sterk.

– Far har en gård i Harran i Namdalen, og barneåra derfra preger meg fortsatt stekt.  Jeg regner meg nok fremdeles som harras-bygg, men kanskje er jeg litt rotløs, sier Ole Kristian.

Etter videregående og fagbrev som energimontør, har han bodd litt rundt omkring, de siste fem åra på et småbruk han kjøpte i Sona.  Der var det også hus som måtte rehabiliteres, og Ole Kristian forteller at han la nytt tak og bygde nytt kjøkken selv.

– Jeg prøver å være mest mulig sjølhjelpen på alt, og snekkererfaringene fra Sona kommer godt med nå. Hovedbygningen på Bromoen er fra 1860, og samme hvor hardt jeg fyrte i vinter, var det vanskelig å få det varmt. Da skjønte jeg at det første som må gjøres er å isolere og legge ny kledning på ytterveggene. Men jeg spekulerer hardt på hvordan jeg skal få det til uten å forandre på for mye. Jeg vil bevare tunet og husene mest mulig slik de er. Bromoen har sin egen sjel, og den skal få leve videre med meg.

Det gamle eldhuset er fra rundt 1730 og vitner om at Bromoen er en av de eldste husmannsplassene i området. Foto: Bodil Uthus
– Det er rart å sitte her i eldhuset å tenke på at her har mennesker levd og virket og slitt hardt for det daglige brød for seg og sine i flere hundrede år, sier Ole Kristian. Foto: Bodil Uthus

Drømmejobb ved Kystvakta

Etter noen arbeidsår som energimontør ved Tensios avdeling på Stjørdal, ventet førstegangstjeneste i militæret, nærmere bestemt i sjøforsvaret. Det skulle få avgjørende følger for det videre livet hans.

– Jeg trivdes så veldig godt på sjøen, og etter militæret var jeg så heldig å få meg jobb ved Kystvakta. Siden januar i 2023 har jeg jobbet som skipselektriker på en båt og er ansatt i en befal-stilling, forteller Ole Kristian som ved siden av jobben tar et nettbasert studium ved teknisk fagskole, samt befalsskolen.

– Jeg jobber turnus med tre uker på og tre uker av. Det gir meg muligheter til å studere og ta videre utdanning på fritida. Og med tanke på alt som må ryddes og gjøres her på Bromoen, er det perfekt å få så mye sammenhengende fritid. Tilfeldigheter eller ikke; men med jobb i Kystvakta og et drømmested her i Selbu, føler jeg meg som verdens heldigste mann.  

Her i den gamle vedkomfyren på kjøkkenet baker Ole Kristian sine egne brød; verdens beste grytebrød, ifølge han selv. Foto: Bodil Uthus

Miljøbevisst og nøysom

Kystvakta har mange oppdrag i nordområdene, og Ole Kristian har selv fått se hvor fort klimaendringene skjer og hvordan de øker presset på naturen i nord.

– Temperaturen i Arktis øker mye mer enn ellers i verden, og kolleger med lengre fartstid har pekt på og vist hvordan åpne farvann i dag før var islagte og utilgjengelige langt ut på våren. Konsekvensene for arktiske dyr og økosystemer kan bli dramatiske, sier Ole Kristian som selv er opptatt av gjenbruk og bærekraft.

– Jeg er opptatt av å gjøre mitt før jeg peker på andre, og derfor prøver jeg å være nøysom og bruke minst mulig. Jeg kjøper det meste av klærne mine på Fretex og hyller alle tiltak som stimulerer til gjenbruk og bærekraft.  Og så har jeg oppdaget at den gamle vedkomfyren i kjøkkenet på Bromoen er veldig god til å steke brød i. Først prøvde jeg på en vanlig stekeplate, men så fant jeg ei jerngryte som jeg la deigen oppi og satte den i ovnen med et lokk oppå. Det ble verdens beste grytebrød!

Slipsteinsvalsen går og går... Foto: Bodil Uthus

Vår på Bromoen

Sola er i ferd med å gå ned bak skogåsene og skyggene faller ned over tunet der intervjuet avsluttes med en omvisning. En stolt Ole Kristian viser vei til det trehundre år gamle eldhuset, dreier litt på slipesteinen, setter seg på den godt bevarte låvebrua og peker på kvitveisen som spretter opp langs skigarden. 

– Hører du elvesusen fra Rotla og fuglesangen i skogen? Ser du alt som vokser og gror og kjenner du roen i sjela; hvor fredelig og godt allting er her?

Da han kom hit første gangen, var det høst. Nå er det vår med alt den bringer med seg av lyse og lekende dager og ny kraft og optimisme. Det står ikke på for den nye eieren av Bromoen.  

Fra den gamle låvebrua skuer en fornøyd eier utover sitt rike på 40 mål innmark og 300 mål utmark. Foto: Bodil Uthus