Fælk & følk

Det ble rene vitamininnsprøytningen å få gi bort ukens rose til Artågt-gruppa. F.v: Pål Steinar Flakne, Anne Mari Hårstad, Lillian Rostad, May Elin Kjøsnes, Bente Kulseth og Tone Nervik. (Bjørnar Kulset var ikke tilstede da bildet ble tatt).

– De spilte og sang med en slik entusiasme og glede at jeg ble helt satt ut

Publisert

Noen uker før påske tikket det en hyggelig melding inn i vår mailboks: «Tirsdag denne uken var jeg på en aldeles fantastisk konsert på Åbiten på Nestatunet. Maken har jeg aldri opplevd», meldingen var signert Sigrid Juul Røset, som ønsker å nominere Artågt-gruppa til ukens rose. 

Hun siterer også diktet «Våre Små Søsken» av Inger Hagerup: Vi har en liten søster, vi har en liten bror. Som er litt annerledes, enn andre barn på jord. De kom til denne verden, det vanskelige sted, med mindre håndbagasje enn vi er utstyrt med. 

– Alle bør kjenne sin besøkelsestid

Det var under kulturskolens uke at Juul Røset fikk oppleve Artågt-gruppa live. Hun forteller at det i Åbiten var sang fra musikklaget under fantastisk ledelse av Pål Steinar Flakne, som underholdt et lydhørt publikum.

– De spilte og sang med slik entusiasme og glede at jeg ble helt satt ut. Maken har jeg aldri opplevd. Pål Steinar fortalte at de har holdt på i 12 år, og at de øver hver tirsdag. Neste gang Artågt har konsert bør alle kjenne sin besøkelsestid og møte opp. Deltakerne hadde fortjent en rosebukett hver. Hjertelig takk til dere alle, sier Juul Røset.

Sju roser

Selbyggen kom på overraskelsesvisitt under tirsdagens treff, og det var ikke vanskelig å finne igjen rommet på Bell skole de var samlet på. Det var bare å følge musikken og latteren. Vi hadde med totalt sju roser; én til hver av deltakerne, og én til Pål Steinar Flakne.

– Tusen takk, dette setter vi stor pris på, sa Flakne da rosene ble delt ut. 

Samme folka

Det var Birgit Overvik som tok initiativet til å lage en slik gruppe, og kom med ideen til Flakne. Da begynte ballen å rulle, og helse og sosial, Nestaringen og HVPU ble koblet på. I dag er det Heidi Bente Stokke, som er sjef på avdelingen i kommunen, som er lederen for Artågt. 

– Vi er en stabil gjeng, og har vært de samme folkene hvert år, med noen få unntak. Det er May Elin Kjøsnes som er vårt nyeste medlem. Hun tar turen ned fra Tydal hver eneste tirsdag, forteller Flakne. 

Full guffe i en time hver tirsdag – spilleglede til tusen. Foto: Oda Cecilie Folde

«On/off-knapp»

Resten av gruppa består av Anne Mari Hårstad, Lillian Rostad, Bente Kulseth, Tone Nervik og Bjørnar Kulset.

– Det er egentlig et perfekt antall medlemmer. Ikke for mange og ikke for få. Da får vi de seks på rekke og rad, og så er det full guffe i en time. Det er som å ha en «on og off»-knapp, ler Flakne. 

Det er ingen tvil om at Artågt har en engasjert «sjef» i Flakne. Under øvingen er han borte hos alle, og spiller på forskjellige instrumenter og synger og leker. Fra stereoanlegget strømmer både Jan Borseth og Bobbysocks ut, til alles store glede. Og det er sant som Juul Røset sier, man blir virkelig glad av å oppleve denne gjengen i aksjon. 

– Gleder meg å se hva det gjør for dem

Men det er ikke bare øvinger Artågt beskjeftiger seg med. De er også ute og opptrer for publikum med jevne mellomrom.

– I fjor hadde vi en egen konsert i Tælet, og nå nylig var vi med på åpningen av Nestatunet. Vi skal også delta på kulturskolen store sommeravslutning i juni, opplyser Flakne. 

Han forteller videre at han får mye tilbakemeldinger på gruppa. 

– Det er jo slik i ei lita bygd at man treffer mye folk, og ofte får jeg personlige henvendelser om at dette er noe folk setter pris på. Og særlig foreldrene til deltakerne skryter av tilbudet. For mange betyr det «alt». 

Men det er noen tilbakemeldinger Flakne ikke setter så stor pris på, og det er kommentarer som går på «hvordan han klarer det». 

– Jeg skrur på en knapp, får på energien og har det artig med dem i en time. 

Han sier at han ser hvordan de koser seg, og ser hva det betyr.

– På tirsdager går de jo hele dagen og gleder seg til øving klokken 17. Det gleder meg å se hva det gjør for dem, slår han fast. 

Spilleglede

Det mangler i alle fall ikke på iver og innsatsglede, verken på gruppa eller sjef. 

– Alle er med på dette 100 prosent, og vi er så heldig som får jobbe med dem – vi er privilegert begge veier. Vi bruker ikke tid på prat, men spiller, slår på trommer og er «på» hele tiden. Noen ganger er det krevende, men mest av alt er det morsomt, sier Flakne og avslutter: 

– Dette er et tilbud som har truffet folket i Selbu. Andre blir lagt merke til og målt på hvor gode de er til å spille. Vi blir målt på spilleglede, og det har vi i bøtter og spann. 

Powered by Labrador CMS