Da Synne debuterte fra start for Rosenborg var det med stolte besteforeldre på tribunen

I februar i år sprakk nyheten: Synne Aunehaugen hadde signert en toårskontrakt med RBK. 

– Det var veldig kult, og en drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg har fulgt med laget helt siden de gikk fra å være Trondheims-Ørn til å bli Rosenborg, og jeg har sett på kampene deres og hatt en drøm om å spille for dem, sier Aunehaugen til Selbyggen.  

– Ekstra spent

Tidligere spilte hun for Tiller i 2. divisjon, men i 2023 fikk hun muligheten til å trene med RBK 1-2 ganger i uken. 

– Å endelig få signert kontrakten i februar var veldig stas, sier Synne, som for det meste spiller venstre midtstopper eller venstre back. 

Onsdag fikk hun sin debut fra start i cup-kampen mot Steinkjer. Aunehaugen fikk være på banen i samtlige 90 minutter. Kampen endte for øvrig 0-7 til RBK. 

– Jeg synes det ble en grei start. Jeg hadde jo spilt mot Steinkjer før da jeg var Tiller-spiller, så jeg visste litt om hva som møtte meg. Men jeg var jo ekstra spent siden jeg nå spiller for Rosenborg. Prestasjonsmessig er jeg helt ok fornøyd, sier Aunehaugen. 

– Enorm tæl

Fra tribuneplass kunne to stolte besteforeldre bevitne barnebarnets første RBK-kamp fra start. Anny og Per Magne Siraas har fulgt Synne, som er datter av Morten Aunehaugen og Oddveig Siraas, siden hun var ei lita jente. 

– Vi har andre barnebarn også, og vi er stolte av alle. Men vi vet hvor hardt Synne har jobbet for dette. Hun har hatt en enorm tæl helt siden hun var lita, sier Per Magne. 

Briljerte på plena i Botnlia

Allerede da Synne var seks år gammel kunne besteforeldrene se at barnebarnet hadde talent for fotball. I hagen i Botnlia ble det satt opp småmål på plena, og der fikk Synne briljere. 

– Vi oppdaget tidlig at hun hadde forståelse for spillet, og hun uttrykte frustrasjon over at jevnaldrende kanskje ikke hadde den samme forståelsen. Etter en kamp sa hun «bestemor, når jeg dribler med ballen oppover langs sidelinja, og kommer til mål, er det ingen jeg kan spille ballen til», sier Anny. 

De andre hang rett og slett ikke med på Synnes nivå. 

Iveren etter å bli en bedre fotballspiller, har vedvart gjennom alle år. 

– Hun ser ofte på videoer, både av seg selv og andre lag. Hun analyserer og vurderer hva hun kunne gjort annerledes i kamp, sier Anny.  

Lært mye av sin spreke bestefar

Synne selv kjenner seg igjen i besteforeldrenes beskrivelser. 

– Jeg har alltid vært målrettet og alltid hatt lyst til å satse på fotball, selv om bestemor helst skulle sett at jeg satset på håndball, for det var mer hennes «greie», ler Synne, og legger til: 

– Men hun har alltid vært støttende overfor meg, og det setter jeg stor pris på. 

– Per Magne er jo, for å si det forsiktig, over gjennomsnittet sprek. Har du lært noe av ham? 

– Ja, absolutt. Selv om han ikke kan så mye fotballfaglig, har jeg lært mye av ham når det gjelder trening, restitusjon og det mentale. Drømmen min er å bli som han når jeg blir gammel, sier Synne og sikter til Per Magnes oppsiktsvekkende form. 

–  Når jeg er på besøk har han jo gjerne vært på joggetur i marka før vi andre har stått opp. 

Tok voksent valg

Siraas er for øvrig enig i at han ikke snakker flytende fotballspråk. 

– Så jeg har ikke så mye å bidra til spillemessig, men jeg kan kanskje bidra med andre ting. For eksempel hvordan man kan tenker og vurderer ulike aspekter ved konkurranser. Mye sitter i hodet, det er jeg overbevist om. Synne har vist at hun er moden og mentalt sterk. 

Ett eksempel på denne modenheten finner vi i et av valgene Synne tok for noen år siden. På et tidspunkt, da hun spilte i Tiller, fikk hun tilbud om å bli en del av Rosenborgs akademi-lag som spiller i 2. divisjon. Det takket hun nei til. 

– Jeg hadde en veldig god trener i Tiller. Jeg var sikker på at jeg kunne utvikle meg mer der, enn ved å gå til RBK på det tidspunktet. I dag er jeg veldig glad for at jeg klarte å være så tålmodig slik at jeg kunne utvikle meg og gå direkte til A-laget, sier Synne. 

Ny hverdag med autografskriving 

Som spiller på det øverste nivået i Norge, er hverdagen ganske annerledes enn for bare ett år siden. 

– Vi trener så å si hver dag, og ofte to ganger om dagen. Størsteparten av dagene blir derfor tilbrakt her på Koteng (RBK Kvinner sin hjemmebane). Selvfølgelig er det hardt og slitsomt, og spesielt i starten var det en stor forandring å gå fra 2. divisjon til toppserien og Rosenborg. Jeg merket det veldig på kroppen i starten, men det har gått seg til nå. 

Å spille i sort og hvitt medfører også en del mer oppmerksomhet. 

– Alt er mye mer profesjonelt her. Jeg merker det også etter kamp, for da er det mange som vil ha autograf og ta bilder. Det er noe helt annet enn i Tiller, man blir lagt mer merke til, sier Synne. 

Skal spille på Lerkendal

Selv om Anny og Per Magne kan se barnebarnet på TV, foretrekker de å se kampene fra fra tribuneplass. 

– Det hefter ikke noe å kjøre til Steinkjer eller Koteng Arena. Vi har allerede billettene klare til kampen mot Vålerenga på selveste Lerkendal 22. juni, sier de.

Selv for en som har vært mest opptatt av individuell idrett, tar lagidrett større plass nå. 

– Jeg har jo vært individualist i en mannsalder. Jeg er jo av typen som ikke skjønner hvorfor spillerne gir fra seg ballen med en gang de får tak i den, sier Per Magne og ler. 

Men når barnebarnet spiller på selveste Rosenborg, er det ingen vei utenom. 

Feriedager i Selbu 

Selv om Synne ikke bor i Selbu, er plassen fortsatt viktig for henne. Det blir nok besøk hit også i sommer. 

– Hver jul, påske og vinterferie kjører familien vår til Selbu og er sammen bestemor og bestefar. Jeg har bare to uker sommerferie i år, men jeg skal nok få til noen feriedager i Selbu i år også, avslutter den fremadstormende RBK-spilleren.