Bygger på det som har vært – for tiden som kommer

På Nygar’n i Innbygda handler det ikke bare om matproduksjon. Det handler om valg, stolthet og å få kabalen til å gå opp - både økonomisk og menneskelig. Midt i alt dette står Jo Kjetil og Marit side om side.

– Det er en livsstil

På tunet leker barna Ole Emil og Eli. De er to og fire år, full av liv og nysgjerrighet, og ikke fremmede for verken traktor eller kalver.

– De lærer masse, sier Marit og smiler. – Og de skjønner allerede at det er arbeid som får ting til å gå rundt her. 

Selv kom hun ikke fra gård. Men hun havna der likevel - og trives med det.

– Jeg ble jo dratt inn i det her litt uten å vite helt hva jeg gikk til, ler hun. 

– Men jeg trives. Det er mye arbeid, ja, men det er også givende. Jeg har lært veldig mye siden jeg kom hit.

Jo Kjetil nikker.

– Det er en livsstil. Og så handler det om stolthet også. Det hadde vært trist å skulle legge ned noe som har gått i familien i så mange generasjoner. Det er ikke bare en jobb, det er identitet og stolthet over det som har vært før.

Sønnen overtok

I 2018 var det klart for nok et generasjonsskifte på Nygar´n. Mamma Marit Setseng overlot roret til sønnen og svigerdatteren. Samme år som de overtok stod Selbu Eggs lokaler klare til å starte med matproduksjon også. Med familieforøkelse, tilnærmet full jobb i tillegg til gårdsdrifta og mange andre prosjekter på samme tid er det lett å skjønne at døgnet gjerne skulle hatt flere timer. Men det ble fort klart at det som måtte prioriteres først var å ta et valg om hva de skulle gjøre med plassen form melkekyrne.

– Jeg hadde egentlig tenkt å bygge nytt fjøs. Hadde fått tegninger, vært i kontakt med Felleskjøpet og regnet på alt. Men da prisen kom, og det begynte å lukte ti millioner - uten melkeroboten, måtte vi legge det litt fra oss og tenke, sier Jo Kjetil.

Satset på det som allerede sto

Fjøset som i dag skal huse melkekyr ble opprinnelig bygd som grisefjøs på 70-tallet. I 2004 ble det bygd om til løsdriftsfjøs, og i 2019 ble det satt inn melkerobot. Nå har de gått enda et steg videre og fått fjernet det gamle gjødseltrekket på gulvet. Jo Kjetil er helt tydelig på at det var nå eller aldri for å få gjort noe med situasjonen.

– Jeg hadde ikke hatt dyr inne i fjøset én vinter til. Det ble altfor tungvint.

Tidligere var det mye prakk med dette gulvet og nærmest umulig å reise bort for å få en liten pause. I 2024 skulle familien få et etterlengtet avbrekk i det kjente trønderlandet Syden, men allerede første morgenen etter ankomsten i sydenland kom telefonen om at systemet i det gamle fjøset stod i sju stein. Det ble tydelig at noe måtte gjøres, og de tok kontakt med et lokalt byggfirma for å høre om hvilke muligheter de så. Det skulle vise seg at det fantes en økonomisk gunstig løsning, som vil gjøre arbeidsdagen fremover mye lettere. 

– Røset AS visste råd. Roboten er nå snudd 180 grader, det er støpt nytt gulv, og vi fikk det akkurat slik vi ville ha det. Og så sparte vi vel ni millioner da, sier Jo Kjetil. 

Både han og Marit er full av lovord om det lokale byggfirmaet, for det skulle vise seg at de hjalp til på mange vis underveis i byggeprosessen.

– Var det litt dødtid så stod det plutselig noen å vasket fjøs. Og om jeg ikke var hjemme en dag så ordnet de opp med traktorer selv, i stedet for å ringe. De er så selvgående. Jeg er glad jeg valgte dem, de har gjort en kjempejobb. Det er viktig for oss å bruke lokale firma når vi kan.

Røset tok fatt på jobben i mai, og ti uker senere var fjøset klart. Allerede nå merker gårdbrukerne at arbeidsoppgavene blir enklere å få unna, og at trivselen har økt for både folk og fe i fjøset. Akkurat nå er det plass til 45 melkekyr på gården, samt at de har 20 ammekyr og resten okser - til sammen ca. 163 dyr. Melkekvoten på gården er på 200 tonn, og så leier de 50 tonn med kvote i tillegg. Målet er å ha 300 tonn melkekvote i året.

En hverdag uten slutt

Dagene starter tidlig. Og de slutter seint.

– Vi kan jo styre mye av dagene selv, det er noe av det som er så fint med denne livsstilen. Men det er klart at det er krevende også, arbeidet tar jo aldri slutt, sier Jo Kjetil.

– Ingen dager er like. Det er alltid noe nytt, legger Marit til.

Samtidig kjenner de på frustrasjonen over at det er mange som ikke forstår hvor mye arbeid som ligger bak matproduksjonen. De roser serien «Jon blir bonde» for å synliggjøre nettopp dette, og ikke minst kostnadene ved gårdsdrift.

– Folk tror vi bare mottar tilskudd og lever godt. Men vi investerer det meste tilbake i drifta, sier Jo Kjetil.

Fremtida?

Jo Kjetil og Marit vet at de driver i en næring der det stadig legges ned bruk, også i Selbu og Tydal.

– Det blir færre av oss. Og det kommer hele tiden nye forskrifter og stadig strengere krav. Ikke alle orker å henge med, men vi prøver, så godt vi kan.

De er glade for at de tok det valget de gjorde. Ikke bare fordi det var økonomisk klokt – men fordi det ga dem noe mer enn et nytt fjøs. 

– Vi fikk ro, sier Jo Kjetil.

– Det betyr mye med økt trivsel for både dyr og mennesker.