Bygde gapahuk for å minnes Morten: 
– Det blir et fint sted å dra til

Marius Christian Hansen har vokst opp på Selbustrand med sin mor Toril, far Morten og storesøster Malin Anita. Marius drar på smilebåndet når vi ber han fortelle hvordan han vil huske sin far.

– Pappa likte ikke å sitte i ro. Det måtte alltid skje ett eller annet, og han dro ofte oss barna med på alt mulig rart. En kan trygt si at det å sitte å se på TV ikke var helt hans greie.

– Pappa jobbet på Selbuhus. I bunnen var han utdannet tømrer, men på jobben vet jeg han mestret flere fag. Han var nok ansett litt som en “potet” - en som kunne settes til de fleste arbeidsoppgaver. Dette gjaldt for så vidt på hjemmebane også. Hadde jeg problemer med bilen kjørte jeg alltid hjem til pappa for hjelp. Han løste som regel de fleste utfordringer ganske raskt, forteller Marius. 

Dugnadsmannen Morten

I følge Marius gikk mye av Mortens fritid med til å hjelpe andre.

– Han var glad i dugnadsarbeid, og stilte alltid opp når han kunne. Eksempelvis var han flink til å stille opp for idrettslaget. Dugnader var noe vi barna også ble dratt med på etterhvert, og vi forstod raskt at dette i tillegg til selve arbeidet handlet mye om det sosiale. Å treffe folk og sammen jobbe mot en mål er givende på flere måter.

– Klarte Morten å videreføre dugnadsånden til neste generasjon?

– Jeg håper jo det. Jeg synes i alle fall det er artig å kunne stille opp for andre, og være til hjelp. I tillegg er det jo ofte slik at når en hjelper andre så får en ofte hjelp tilbake og, når en setter i gang med egne prosjekter. 

Et miljø vokser fram

I 2015 ble motorferdselloven endret, slik at kommunene kunne etablere egne løyper for fornøyelseskjøring. Slike løyper ble etterhvert også etablert i Selbu, og dermed skulle flere samles om snøscooter-hobbyen - Morten inkludert.

– Etter det ble mulig å kjøre snøskuter lovlig, meldte pappa seg inn i Selbu Snøscooterklubb. Han ble raskt et aktivt medlem i klubben, satt i styret og la ned mange dugnadstimer i å preparere løypenettet og lignende, forteller Marius. 

I denne tiden ble Morten kjent med Knut Ivar Furan, dagens leder i Selbu Snøscooterklubb.

– Jeg viste hvem Morten var før han ble med i klubben, men kjente han ikke veldig godt. Gjennom klubben var vi mye sammen. Morten var ivrig på dugnadsarbeid og stilte mye opp til rydding, merking og slådding av løyper, blant annet. Han satt også som nestleder i klubben en periode, forteller Knut Ivar.

Også skuter-interessen klarte Morten å gi videre til barna.

– Jeg vil ikke si jeg har vært noen utpreget skuter-kar selv opp igjennom årene, men etter pappa ble med i klubben kjøpte jeg og søsteren min, Malin, oss også en skuter. Å dra på skutertur sammen med andre er flotte opplevelser. I tillegg til å komme tett på naturen er det veldig sosialt. 

– Man håper jo på det beste

I 2022 fikk Morten helseutfordringer.

– Det startet med at pappa fikk vansker med å spise. Han reiste til legen, og fikk videre henvisning til MR. I desember 2022 fikk pappa påvist kreft i spiserøret. Meldingen vi fikk fra legene var at sykdommen var uhelbredelig, men at de ville sette i gang livsforlengende behandling, forteller Marius.

– Når man får slike beskjeder håper man jo på det beste. Vi håpet vi fortsatt ville få mange gode år sammen med pappa, men slik ble det dessverre ikke. Sykdommen utviklet seg raskt, og bare åtte måneder senere, i august 2023, gikk pappa bort.

For Knut Ivar ble Morten en nær venn.

– Morten var en fantastisk person. Snill, ærlig, og er kar som aldri sa nei når jeg spurte om han kunne hjelpe meg med noe. Jeg mistet en god kamerat da Morten gikk bort.

Ideen om gapahuk

– Da Morten forsto at han kom til å tape kampen mot sykdommen, fortalte han at han ønsket at minnegavene i begravelsen skulle gå til skuterklubben, forteller Knut Ivar.

Når styret senere diskuterte hva minnegavene skulle brukes til, ble det en idé Morten selv hadde snakket mye om som ble svaret.

– Morten hadde lenge snakket om å få bygd en gapahuk langs skuterleden. Et sted vi kunne samles. Dermed ble styret raskt enige om at pengene skulle gå til akkurat dette.

Etterhvert fikk klubben tillatelse til å bygge ved Stor-Drakstsjøen, mellom Selbustrand og Draksten. Byggesett ble bestilt fra Selbu Boligsystem (tidligere Selbuhus). 

 – At gapahuken ble liggende ved Stor-Drakstsjøen, relativt nærme Selbustrand hvor Morten bodde er litt tilfeldig - men likevel veldig fint. At gapahuken er produsert ved hans arbeidsplass er også godt å tenke på, forteller Knut Ivar. 

Bygget av familie og venner

Arbeidet med gapahuken starten høsten 2025. Da var fire mann i aksjon når pilarer ble støpt. I månedsskiftet februar/mars stilte enda flere opp, da materialer ble kjørt frem, og byggesettet ble montert. I arbeidet har medlemmer av klubben deltatt, samt familie av Morten.

– Gapahuken ligger på en veldig fin plass, på en odde ved sjøen. Bygget er ferdig montert og beiset. Vi håper gapahuken blir brukt og at de som bruker den tar godt vare på den. Nå gjenstår ikke mye jobb før alt er ferdig: vi håper å få montert både bålpanne og ovn, og så skal vi få hengt opp skiltet med navnet på navnet på: Morten Hansen Huken.

Et sted å dra til

– Vi i familien synes det er veldig fint at pappa får et minnesmerke på denne måten. Det blir et fint sted å dra til, hvor en kan minnes pappa litt, forteller Marius.

Marius sin mor, Toril, er også glad for at det ble gapahuk.

– Morten hadde stor interesse for skuter, og han trivdes godt i miljøet rundt Selbu Snøscooterklubb. Han ytret selv ønske om en gapahuk ved Drakstsjøen, så at klubben valgte å bruke pengene til nettopp dette synes jeg er kjempeflott.

Marius tror hans far ville blitt glad om han fikk vite om huken ved Drakstsjøen:

– Jeg tror pappa hadde blitt veldig glad om han hadde fått opplevd å sett gapahuken ferdig. At den er blitt oppkalt etter han vet jeg ikke om han ville sagt så mye om - han var ikke helt den typen. Han var nok mer typen som ville nøyd seg med å glise lurt. Men at han ville blitt glad er jeg helt sikker på.