Brennesle kan brukes til så mangt. Nå skal stipendiat Fride Kramer Riseng ved Norsk håndverksinstitutt på Maihaugen prøve å finne den norske metoden for å lage garn av brennesle.
Hun leter etter noen som har lært dette håndverket fra hånd til hånd bakover i tid. Kanskje er det noen i strikkebygda Selbu som har kjennskap til dette.
– Jeg har løftet hver stein og busk i Norge (og Sverige!) for å finne denne nøkkelpersonen, men så langt uten hell. Kan jeg være for sent ute? Håpet er at det fortsatt finnes mennesker som har lært håndverket fra en bestemor eller gammel nabo. En som kanskje ikke lager garnet selv i dag, men som likevel sitter på denne kulturarven, skriver Fride Kramer Riseng i en epost til Selbyggen.
Hun er også interessert i å høre om områder dette håndverket har bitt praktisert.
– Interessen har blusset opp
– Interessen for å lage garn av brennesle har blusset opp i senere år. Selv lærte jeg det fra sosiale medier, gamle kilder og ved prøving og feiling. Men å lære det med utgangspunkt i norsk klima vil nok være noe annet enn fremgangsmåten fra varmere strøk i Europa eller Nepal, skriver Kramer Riseng.
Borte da bomullen kom
I Nepal lages brenneslegarn fortsatt på den gamle metoden, mens man i sørøstlige deler av Europa har startet opp moderne tekstilindustri av planten. Brennesle i tekstilproduksjon ble i stor grad borte da bomullen kom inn i markedet.
Planten har spilt mang en rolle i krig, kjærlig, politikk, overtro, eventyr og sykdom. Det er i det hele tatt svært få fibre som kan benyttes til både fangstredskap og sirlige pyntetekstiler.
– Vet lite om den norske metoden
I senere år har materialet igjen begynt å vekke interesse både i Norge og internasjonalt. Dette kan være et potensielt spennende, bærekraftig materiale for bruk i blant annet tekstiler også framover.
– Dessverre vet vi lite om den norske metoden for å prosessere garnet, eller i det hele tatt kulturen rundt det å dyrke og bruke brennesle for tekstilbruk. Dette vil jeg finne ut av og jobber nå på et forprosjekt med Norsk håndverksinstitutt på Maihaugen som forhåpentligvis skal ende opp i et hovedprosjekt i 2021. Deres mandat er i første rekke å sikre videreføring av levende tradisjon, skriver Kramer Riseng.
Dersom noen av Selbyggens lesere har kunnskap om dette, kan de ta kontakt med redaksjonen.
